Amia, Kita og Hera

Vårt nye hjem

2012-01-17T21:27:00.007+01:00

Nytt år, jeg er et år eldre (halveis til 50) og vi har flyttet til Tiller. Vi er altså jeg, Amia og Kita. Vårt nye hjem er en 3-roms leilighet på Tiller, nærmere sagt Tømmerlunna. Vi bor fortsatt med en del kasser her og der og fortsatt en del møbler som ikke er montert ennå, men det blir bra etterhvert.

Bilde er tatt i høst da det ikke var helt ferdig. Min leilighet er øverst til venstre.

Og jeg som aldri skulle kjøpe leilighet, drømmen var å flytte rett i hus. Jaja, man kan drømme som liten. Planen var heller ikke å flytte til Tiller. Plassen jeg forbinder med City Syd, kjøpesenter og kjøpesenter, butikker og enda flere butikker...En plass som det ikke er ideelt å ha hunder som er vant til å gå løs ute på "landet". Men der tok jeg feil, for noen meter unna utgangsdøra mi er Tillermarka. Flotte turmuligheter.

Bilder fra dagens tur:

Eventyrstemning

Agilitytrening

2012-01-06T13:49:00.002+01:00

Nytt år og nye muligheter. I uka her har vi allerede vært på 2 treninger i den flotte ridehallen på Skjetlein. Det var godt å endelig komme i gang etter en lengre agilitypause.

Første trening var på mandagen. Hallen ble delt inn i 2 baner med gjerde i mellom. Gruppa mi var på den delen med en agilitykombinasjon med møne. Den første tiden gikk med på å roe Amia litt ned. Hun var overivrig og var veldig ivrig på å bjeffe etter hunden som trente på den andre siden. Vi konsentrerte oss først om slalåmen. Jukset på inngangen siden hun gikk inn på den 3 pinnen. Men etter at jeg bremset opp og lot henne finne inngangen selv tok hun riktig inngang med en gang. Så tok vi kombinasjonen en gang der både slalåm og mønefeltet gikk kjempebra.

Neste økt fokuserte jeg på mønefeltet etter å å tatt begynnelsen av kombinasjonen. På forrige økten gikk hun helt ned og dytter snuten ned i bakken, men nå stilte hun seg ganske langt opp på feltet og dyttet snuten på feltet. Hun er jo på feltet, men målet er jo at hun hver gang skal gå helt ned før hun dytter snuten. Siden hun er veldig spretten og uredd for høyder vil jeg at hun skal gå helt ned. Jeg vil ikke ha en hund som plutselig begynner å hoppe av feltene. Amia hadde ikke tålmodighet til å trene felt og jeg hadde ikke med noen matte som hun skal dytte snuten på så det ble ikke en veldig vellykket økt. Hun ble bare frustrert og det hele endte med at hun sprang og fant seg en hestskit som hun sprang rundt med.

Hva skal trenes mer på : Unngå tyvstart og trene felt. Husk "touch"matte

På onsdag ble det satt opp en hoppkombinasjon fra Thomas kurset. Da fikk vi øvd på de vendingene vi lærte på kurset. Amia tyvstartet også idag. Så hovedfokuset var starten. Hvis jeg tar av henne båndet og setter henne igjen på start er det ofte at hun tyvstarter. Men når jeg setter henne tilbake igjen på start og prøver igjen sitter hun som regel.

2.økt ble nesten bare brukt til starttrening. Av og på med båndet hver start.

Da var jula over

2012-01-03T15:27:00.003+01:00

Hera tok på seg oppgaven med å vokte over gavene. Hennes favorittdag er vel julaften. Hun er helt syk etter gaver hele desember. Så det er bare å passe på hvor man gjemmer gavene.

Hun skulle være med på og pakke opp gavene også.

Kita vet godt hva pakker er og er det noe spiselig på innsiden blir papiret raskt revet av.

Hera er heller ingen sinke når det gjelder å pakke opp gaver.

Amia fikk hjelp til å pakke opp sine gaver, men gravde de ned i kurva.

Det var derimot morsommere å ta tantebarnas julegaver.

I god tid før jul og hele jula har vi (i jula har jeg bodd hos mine foreldre, rakk ikke å flytte helt inn i leiligheten) hatt besøk av min søster og mine to tante barn. Hera og Amia er veldig glad i barn, mens Kita synes de kan bli litt voldsomme. Men barneleker er morro synes de. Særlig Amia er begeistret for alle disse lekene. Mitt yngste tantebarn hadde bursdag så det ble noen pakker før jul også. Amia har prøvd ut de fleste. På bildene prøver hun ut senga til en lekehund. Amia synes den passet perfekt og etter mye leking med ungene var den godkjent til å ta seg en lur i.

En hektisk jul er over med mye familietreff og lite tid til hundeaktiviteter. Det skal tas igjen nå som det nye året er begynt.

God Jul!

2011-12-24T10:32:00.004+01:00

Ønsker alle sammen en god jul og et riktig godt nyttår!

Bestått første testløp

2011-11-20T17:28:00.005+01:00

Fortsatt ingen snø, så i dag kunne det arrangeres Lc trening på en åker ved Melhus. Amia var påmeldt et treningsløp og et testløp.

På testløpet sprang hun en bane alene og det gikk kjempebra. Litt glatt underlag så det så flere ganger ut som hun skulle tryne. Men neida. Fullt fokus på "haren".

Etter en liten pause var det tid for testløp. Da var det på med lånt dekken og munnkurv. Det første løpet Amia springer i par. Løpspartner var broren Linus. Begge eiere var veldig spendte på start. Hvordan skulle dette gå? Disse to sammen. Kanskje de plutselig skulle begynne å leke eller...Men da "haren" ble dradd var det ingen tvil om at begge visste hva de skulle gjøre. Artig å se hvordan de arbeidet sammen. Linus var den som jagde etter haren, mens Amia tok innersvingen og var den som passet hvis haren skulle "stikke" til siden. Hun lå hele tiden litt bak eller på innsiden av Linus, men på slutten kom hun skudd og sprang forbi og fikk tak i "haren" da den stoppet opp. Den skulle dø!!! Måten de arbeidet på er kanskje slik podengoen jakter, jeg vet ikke. Men sist gang jeg så Linus og Malin springe sammen var det samme strategi.

Begge fikk bestått på sitt første testløp. Nå trenger de et godkjent testløp til og et godkjent lisensløp før vi kan søke om lisens for å kunne starte konkurranser.

Kurs med Thomas Thiesen

2011-11-11T18:25:00.004+01:00

Forrige helg var det klart for kurs med Thomas Thiesen. Et kurs jeg virkelig gledet meg til. Først kom beskjeden om at jeg ikke fikk plass på kurset, men dagen etter kom kontrabeskjed.

På kurset var det tilsammen 12 ekvipasjer, delt opp i to grupper på 6 deltakere. Lørdagen var jeg med på 2.gruppa sammen med Agnete og Vic, Marit og Kira, Bjørnar og Sus, Arne og Sue, Anette og Gila. Hindrene var satt opp av gruppa foran s det var bare å bytte om på nummerskiltene. Vi fikk prøvd oss på 2 kombinasjoner. På søndagen var det omvendt, slik at min var først og bydge bane. Da hadde vi 3 kombinasjoner. Begge dager hadde vi 3 økter hver.

Allerede på første kombinasjon skulle handlingen min forandres til noe mer "fancy" føring. Med mine 2 andre hunder har jeg aldri trengt å tenke noe særlig på føring. Da har jeg for det mest sprunget (ofte yttersvinger) ved siden av og noe mer avansert enn det, litt foran og bakombytter har jeg glimtet til med.

Da vi briefet banene kom Thomas med flere forskjellige løsninger vi kunne bruke i kombinasjonene. Utrolig lærerikt. Jeg prøvde meg først på min gamle safe føring. Men etterhvert ble det jammen meg flere jackotusser og mye mer fart ved at jeg stoler mer på Amia og stikker tidligere i enkelte svinger. Etter at hun før har sprunget forbi eller hoppet opp og kjeftet meg stoler jeg ikke så mye på henne, men den tid skal nå være over. Hun tar faktisk hinder selv om jeg springer i fra henne for å rekke å handle et sted i banen.

Siden jeg har liten hund er ikke alle disse handlingsmetodene nødvendig. Det er enkleste er ofte det beste og man kommer langt med jackotuss, foran og bakombytter, det å kunne sende hunden i fra seg og "rundt". Men det aller viktigste få korte og effektive svinger med den metoden som passer best for deg. Det som gjelder er å få timingen til å stemme, noe jeg fikk høre hele helgen. Timingen er alt i agility. Dårlig timing kan føre til feil eller tap av viktige sekunder i en bane. På søndagen var timing tema i alle kombinasjonene. Amia var kjempeflink og fikk til tighte svinger. Det er så utrolig artig å se at hun smyger seg rundt vingene og setter avgårde i full fart.

Det ble også mye springing (nesten rundbane). Amia har blitt mye bedre på å ta hindre uten at jeg trenger å springe helt inntil hindrene der hvor det er "innlysende" hvilke hindre hun skal ta. Det vi må øve mer på er at jeg kan sende henne ut på et hinder som står et stykke i fra, for og deretter stikke motsatt veg. Noe jeg også må tenke på er starten. Amia fungerer faktisk mye bedre hvis jeg starter ganske nærme henne, hun jobber best og har mest fart når jeg springer mye. Thomas sa at han så at hun dempet seg når jeg startet langt fra henne enn når jeg startet nærmed. Det har jeg ikke tenkt på, jeg har vært så opptatt av å starte langt nok frem slik at jeg slipper å henge langt bak henne. Men det å springe er mest effektivt og mest gøy da, men nå slipper jeg i hvertfall å springe yttersvinger.

Litt trist da kurset var ferdig på søndagen. Veldig fornøyd med kurset og har lært mye som jeg skal ta med meg videre.

Napping og klubbmesterskap

2011-10-25T08:48:00.011+02:00

I går måtte Kita nappes etter å ha grodd ned i en periode der jeg ikke har tenkt så mye på pelsstell. Kita er ikke særlig begeistret når jeg tar frem bordet og er ikke den som står i ro når hun blir plasser oppå. Hun hater og bli nappet.

BILDET TATT FØR (Kjempehappyhund, not)

MANGE TIMER SENERE

Derimot Amia elsker og være på bordet. Hun fikk seg en omgang med børsting eller så har hun ligget en del i ro med bandasje på foten, siden hun hun skar seg på en stein før helga. Hun trives godt som pleiepasient, men såret ser ut til å gro ganske raskt så hun er haltefri i dag :)

Den 15.oktober var det klubbmesterskap i Nidaros Brukshundklubb. Jeg stilte til start med mine to små. Denne konkurransen var årets siste så nå skulle vi få det til bra.

Først ut var AG1L. Da jeg så banen tenkte jeg bare at dette går aldri bra.
Bildet lånt fra Tina sin blogg

Helt klart at i denne banen har det lønt seg og kunne bakombytter noe Amia fortsatt ikke er god til. Ja,ja vi prøvde i hvertfall. Det første hun gjorde var å tyvstarte (grrr). Men jeg fikk henne tilbake og vi kom i gang. Det ble mye rot og ei vegring på slalåmen, der jeg ikke hadde helt bestemt meg før start om jeg skulle ta høyre eller venstre slalåm. Safet mellom slaåm og hopphinder (7 og 8) for å ikke gå inn i den fristende tunnelen. Feltene var utrolig bra i dag og jeg var utrolig letter da vi kom i mål med bare 5 feil. AMIA KLUBBMESTER I AGILITY 1 LITEN.

Kita hadde bra fart i sitt agilityløp, men fikk dessverre 5 feil.

Amia sitt hoppløp var jeg meget fornøyd med (untatt tyvstarten, der jeg tok henne tilbake igjen) og fikk gått det slik jeg hadde briefet. Likte hoppbanen mye bedre.

Bildet er lånt fra Tina sin blogg

Det ble 0 feil og KLUBBMESTER I HOPP 1 LITEN.

Kita kom seg gjennom hoppbanen med 0 feil, men denne gangen hadde farten dabbet litt av så det ble 7 tidsfeil, men det holdt til at KITA BLE KLUBBMESTER I HOPP 2 LITEN.

Da vi kom hjem koste de seg med de flotte premiene de fikk i dag. Amia tok seg av lekene, men Kita ville helst ta godbitposene. Pussig det der;)

Norwegian Open 2011

2011-10-05T18:49:00.003+02:00

I helga var det klart for årets "agilityhappining" Norwegian Open. Arrangsjementet for og av agilityutøvere.

Jeg hadde ingen store forhåpninger foran denne helgen. Amia skulle debutere i agility og det var hennes første konkurranse innendørs. Hun var påmeldt hele 4 løp begge dager (agility, hopp, tunnelcup og norwegian open). Det ble heller ikke de store resultatene med hele 7 løp som endte med DISK av 8. Det løpet vi kom oss igjennom var søndagens hoppløp. Banen passet oss ypperlig unntatt hjulet som hun hoppet på siden av på lørdagen. Jeg skulle derfor safe litt på det, men kalte henne tilbake litt forseint siden hun for i full fart mot det og vi pådro oss en vegring. Litt surt at jeg gjorde det siden vi var feilfri helt frem til det. Det holdt til 5.plass av 34 startende (best med 5 feil). Jaja, vi skulle ta det som trening, men det ble premie da.

Det eneste negative med helga synes jeg var felthindrene på liten/mellom banen. Jeg er ingen fan av de glatte hindrene. Kita har slitt med disse hindrene før og jeg har sett flere småhunder som sliter og komme seg opp på mønet eller hunder med stor fart skli av vippa. Amia var heller ingen fan av disse hindrene. Vi disket agilityen på lørdag siden hun ikke kom seg opp mønet. Hun hadde alt for stor fart og bare spølet og kom seg ikke av flekken midt på hinderet. Jeg fikk lokket henne over i sakte fart. Søndagen skled hun av vippa og nektet etterpå å gå på vippa eller noen andre felthindre selv når vi skiftet bane på dagens siste løp. Da trodde jeg kanskje hun var redd de, men fikk avkreftet det på gårsdagens trening. Da tok hun felthindrene som bare det.

Noe som var kjempeartig var tunnelløpene. Amia fikk springe som en gal og søkte tunneler selv. Jippi! Vi har slitt litt med det i det siste. Dette er noe vi skal fortsette å ha med i treningen. Fokuset for helga var også at hun ikke skulle få tyvstarte. De gangene hun prøvde seg fikk jeg avverget det.

Amia fikk også hilse på en podengo liten glatthår valp som skal bli agiltyhund. Kjempeartig at flere vil bruke rasen til agility. Blir spennende fremover og se flere podengoer i agilityringen.

Amia er ganske grei og ha med seg alene på tur. Liker å kjøre bil, tar liten plass og sover som en stein på tribunen. Vi gleder oss til neste år!

Agilityhelg 1 - klubbmesterdkap GHK og internkonkurranse

2011-09-26T18:18:00.003+02:00

Denne helga var den første av 2 agilityhelger. På lørdagen var jeg dommer da Gauldal Hundeklubb arrangerte klubbmesterskap. Jeg dømte agility og hopp. Det som var artig var at det var en del små og mellom hunder, og enda morsommere at det var med en kjemperask cairn terrier i rekrutten. I tillegg til agility, hopp og rekrutt ble det arrangert sprint 60m og fartsløp (hinder og tunnel i en U). Ingen problemer med å dømme med blide førere og ivrige hunder og ikke minst flott vær.

Amia fikk gå utenfor klassen i rekrutten. Da stoppet hun foran ene tunnelen og vi sprang forbi et hinder som jeg ikke rettet opp siden dette bare skulle være moro. Hun fikk også være med i fartsløp o g sprinten. Det skulle springes to ganger hver i fartsløpet og den beste tiden ville gjelde. På første runden fikk vi ei vegring på lengden da hun sprang utenfor, men det ble feilfritt på andre runden. Hun hadde meget stor fart på første runden, men da andre runden skulle tas med bare en liten pause ble det ikke den store farten. Hun satser 100% på første løpet, men det er ingen overraskelse. Slik er hun bare og hun går som regel bare et løp av gangen. Det holdt likevel til seier. På sprinten var det ganske bra fart og det ble seier også her.

I pausene fikk Amia prøvd stigen og mønet her, siden hun ikke har prøvd andre felthinder enn nidaros sine. Det gikk strålende.

På søndagen var det internkonkurranse. Jeg trente litt på vippa med Amia før start. Det gikk kjempebra. Hun stopper opp ved vippepunktet og går den til enden og trykker nesen på feltet. Men da hun tok vippa på intern fløy hun av. Da hørte hun ikke på stå kommandoen. Hun hadde alt for stor fart og hadde ikke sjanse til og stoppe da vippa tok slutt. Grunnen kan være at tunnelen lå og lokket rett bak og at vi i ganske stor fart siden det var et rettstrekk foran. Jeg disket henne ved å ta den om igjen. Amia var da litt usikker med stoppet opp og ventet til at den vippet ned. (Trente på den etterpå. Da gikk det bra igjen. Ikke tegn til usikkerhet). Resten av banen gikk ganske greit så lenge jeg husker at jeg går med Amia og ikke Kita.

I hoppen tyvstartet hun, noe hun også prøvde på i agilityen også. Men nå rakk hun og hoppe over første hinder før jeg fikk stoppet henne. Jeg valgte og diske henne ved å starte på nytt. Det ble litt tull i slalåmen og måtte ta den om igjen, men resten er jeg ganske fornøyd med.

Kita var også med på intern i dag. Hun er superivrig og har ganske bra fart til å være Kita. I agility ble det en feil i slalåmen, da jeg presset henne inn på 2 pinnen, mens i hoppen ble det 0 hinderfeil.

Startnummer og informasjon om neste helgs stevne er printet ut. Gleder med veldig til å delta på Norwegian Open med Amia og hun skal debutere i agility. Kita blir ikke med siden hun er pensjonert fra stevner som vi må reise til. Hun dukker kanskje opp på stevner i Trøndelag, men ellers blir det kun Amia som jeg vil satse på. Siden dette er et ganske stort stevne er det ganske deilig og bare ha en hund og konsentrere seg om. Vi tar dette stevnet som trening, det er til neste til neste år det gjelder.

Myndesprinten 2011

2011-09-18T21:59:00.005+02:00

Bildet er tatt på ei LC trening Foto: Kristin...

Idag var vi for første gang på Myndesprinten arrangert av myndeklubben. Både Amia og Linus som eneste podengoer skulle få være med å springe mot myndene. Alle hundene sprang en og en et rettstrekk på ca 137 m. Det var ingenting i veien med jaktinstinktet til noen av de 30 hundene som var med og alle sprang i full fart etter "haren" eller filla. Hundene synes dette er kjempeartig. Merker at Amia liker det. Når hun kommer ut av bilen bjeffer hun som en gal og dirrer i hele kroppen. Og det gjorde hun helt til hun fikk løpe så hun fikk være mest i bila. Men da vi skulle varme opp tok hun helt av og var ganske sliten og skulle helst legge seg ned før hun skulle springe, men når filla dukket opp foran henne våknet hun til. Ingenting å si på iveren. Før har hun kommet tilbake til meg når filla er død altså stopper opp, men idag skulle den drepes skikkelig. Hun snurret seg inn og ristet voldsomt på den. Det var ikke bare bare og få henne løs igjen.

Bildet er tatt på ei LC trening Foto: Kristin....

Det endte til slutt med at Amia (13,41)ble sprintmester for podengo, men bare 1 sek foran Linus (14,34).

Alle rasevinnerne Foto: Mona Riberg

Linus sitt løp:

Mia, den nye "søsteren" til Linus og navnsøsteren til Amia (Begge heter Cara(-) mia) fikk også være med. Veldig flink var hun også.

Håper på at det blir flere treninger eller i hverfall ei LCtrening før vinteren. Dette er gøy.

Etter en liten pause og litt vaffel tok jeg med Kita og Amia til Øra. Der ble det felt trening (vippa og stigen) og så trening på slalåminngang.

Her tok vi kombinasjonen som vist med foranbytte etter hinder 2, men også slik at det ble 2-1-3 med foranbytte etter 1. Det gikk kjempebra med begge hundene, selv om jeg med Kita bare kan gå på høyresiden , mens med Amia kan jeg gå på begge sidene. Avsluttet med å ta 2-3.

Agility

2011-09-10T18:56:00.006+02:00

For noen uker siden byttet jeg og Amia treningsgruppe fra nybegynner til mellomgruppa. Fra første trening ble det satt opp kombinasjoner med ting som jeg ikke hadde prøvd før med henne. Det å begynne på treningene her ble en liten spark bak for min del. Det å tørre og utfordre Amia mer enn det jeg har gjort før og prøve litt vanskeligere ting. Det å vite når man skal begynne å trene inn de ulike elementene innen agility er vanskelig synes jeg og jeg føler det er evigheter (ja det er jo 6 år siden) jeg begynte å trene Kita. Hvor begynner man med en fersk agilityhund? Det har jeg vel funnet sånn cirka. Men hvordan fortsetter man? For jeg vil ikke trene for vanskelig og dermed kanskje miste motivasjon og fart, men heller ikke trene for vanskelig. Derfor synes jeg det er toppers å trene på mellomgruppa. Her får jeg mange tips og ikke minst er det en herlig treningsgjeng.

Den første treninga vår ble denne banen satt opp.

Vi strevde først litt med starten siden Amia hoppet første hinderet, men sprang utenfor tunnelen. Det vi fant ut var at springer gjerne parallet med meg, og da jeg skulle "hjelpe" henne inne i tunnelen så presset jeg henne heller ut. Når det problemet ble løst at jeg ikke trenger å følge henne så tett, gikk det stålende og vi kom oss gjennom banen en gang etter å delt den opp. Det som var spennende med denne banen var om jeg klarte å få henne fra 4 til 5 og ikke hoppe 6. Dette hadde vi aldri prøvd før, men det gikk. Men da vi skulle ta banen igjen dukket det opp et nytt problem. Det å få henne fra 4 til 5 gikk bra igjen, men å få henne fra 11 til 12 var helt umulig. Hun hoppet 11 men gikk i mellom 12 og 14. Til slutt måtte jeg gi opp og avsluttet med å bare ta slutten.

Andre trening:

Dette er en klasse 3 bane og litt for vanskelig for oss enda. Så jeg plukket ut 2 sekvenser som vi trente på. Først 9-13, hopp-tunnel-hopp-hopp-slalåm. Her var det en litt vrien inngang til slalåmen, men den taklet Amia supert. I denne kombinasjonen var 10-12 utfordringen. Når jeg springer med Kita trenger jeg ikke tenke linjer hun hopper eller tar det vi springer mot, det gjeldet ikke Amia. Det som skjedde var at Amia gikk mellom 11 og 12. Noe så enkelt som å springe rett mot høyrevingen på hinder 11 løste dette problemet. Da gikk det så det suste. Avsluttet med å ta 1-2-3-14 og 5-8. Det var ikke noe problem.

I tillegg til organisert trening har jeg prøvd å få til 2 økter til i uka (fredag og søndag). Til hver økt har jeg funnet kombinasjoner som jeg skal bruke innenfor ulike tema. Kombinasjonene har jeg hentet fra www.solveigtr.com. Til nå har jeg hatt fokus på tema som "HIT", foranbytter og bakombytter. I tillegg har vi hatt fokus på felthindrene.

Mandag 29.august var jeg dommer på Internkonkurransen i nidaros. For første gang tegnet jeg baner selv og de var inspirert av svenske baner. Her ble det mye springing og fremmadsending. For å si det sånn så så banene litt bedre ut på papiret enn i virkeligheten. Amia "debuterte" i agility og kom seg gjennom både hopp og agility med noen vegringer i begge løp. Full fart med meg hengende på slep. Overraskelsen var Kita. Banene var ikke i nærheten av å passe henne i det hele tatt. Hun hater rettstrekk og foretrekker heller baner med mye handling. Men hun tok helt av på starten og nafset meg i kneet for å få starte. Til og med tyvfart. Veldig fornøyd med farten, selv om det kanskje ble noen tidsfeil, men på langt nær så mye som vi pleier og få. 0 hinderfeil begge løp:)

Utstilling Steinkjer 3. september

2011-09-04T22:50:00.003+02:00

På lørdagen var det utstilling i Steinkjer. Det ble en trivelig dag sammen med Tone (som jeg var så heldig å få sitte på med) og Pia med familie.

Egentlig skulle ikke Amia stilles ut noe mer i år, men så ble det en gang til likevel. Det angrer jeg ikke på. Dommer var Eli Mari Klepp og hun har selv en podengo, så da var det i hvertfall sikkert at det var en dommer som har peiling på rasen. Noe som gjør det mye artigere og stille enn til dommere som knapt har sett en eller tror de har peiling.

Dagens resultat: Linus ble BIR og Amia ble BIM.

Amias´s kritikk:
16 mnd, meget feminin yndig tispe, utmerket hode og uttrykk, fin underkjeve, godt plasserte ører som brukes maksimalt, fin hals, stram overlinje, rette fine ben, vil enda utvikles en del i brystet, bra ribbespenn, utmerket vinklet bak og hasehøyde og føtter, beveger seg medet bra. Velvist

Dermed fikk Amia sitt andre cert :)

Det var en gang...

2011-08-27T17:17:00.002+02:00

Det var en gang at jeg skulle være alene med 3 hunder ei hel helg. Hva skal man da finne på? Jo, man stapper hundene i bilen og kjører langt, lengre og lengre enn lang. Eller hele 12 minutter til agilitybanen på Stavsøra. Regnet høljet ned, men hvem er redd for å bli litt blaut?

Først fikk den yngste lov til å prøve seg:

Så var det den mellomste sin tur:

Og helt til slutt kom den største og eldste:

THE END

Uka som har gått

2011-08-20T18:11:00.002+02:00

På mandagen var det internkonkurranse i plask regn. Kita gikk et agilityløp med ganske bra fart til å være henne og det fløt ganske bra. I hoppen startet jeg først med Amia. Det ble tyvstart og et litt rote løp. Jeg tror fortsatt jeg går med Kita og stoler ikke på henne i slalåmen, så der klarer jeg å presse henne ut. Mens jeg stoler på henne når jeg skal sende henne i tunnel og bare stikker, noe Amia ikke er trygg på ennå. Når jeg stikker tidlig snurr hun i inngangen og setter etter meg. Så det ble 10 feil denne gangen, men første gang vi kommer igjennom en internkonkurranse uten å diske.
Kita var på snusern, men vi kom oss igjennom, selv om jeg var totalt forvirret ut på banen. Jeg gikk med Kita rett etter Amia og hadde problemer med å huske banen. Midt i banen stoppet jeg nesten opp. Her hadde jeg jo vært før...(ja, men med Amia). Ikke enkelt å springe med to rett etter hverandre nei. Vi trenger flere småhunder.

På torsdag var det nybegynnertrening og tema var bakombytter. Dette er noe jeg synes er vanskelig. Amia følger meg veldig og springer sjelden foran meg så lenge det ikke er rettstrekk. Så resultat ble at når jeg skulle ta et bakombytte stopper hun opp og følger etter meg. Men med hjelp fra Anette begynte vi helt fra scretsh. Først ved å sende Amia over hinder med en synlig leke, men jeg tok bakombytte. Det gikk bra. Deretter videre med at leken ble kastet. Amia søkte fremover og jeg fikk tatt bakombytte. Bygget på med et hinder foran der bakombytte skulle tas. Fungerte strålende.

Bakombytter er ikke noe jeg bruker noe ofte, men det er kjekt at Amia kan det. Så vi skal prøve å trene på det mer fremover, slik at vi kan bruke dette like selvfølgelig som foranbytter. Bakombytter har på en måte vært noe skummelt tror jeg og med Kita har jeg aldri brukt dette siden jeg ligger alltid foran henne.

Fredagsettermiddag var det avtalt at vi skulle sette opp en tunnelbane for å prøve det før Norwegian Open. Da vi kom dit var Ingrid i gang med å sette opp en hoppbane. Ja, takk begge deler. Det var en bane med flere kombinasjoner som jeg ikke har prøvd noe mye med Amia. Deriblant serpentiner. Men for å begynne med starten. Amia var overivrig idag. Bjeffet som en gal på oppvarminga og ville ikke bli på start. Må øves mer på!

Serpentinen (3 hinder) gikk kjempebra og vi fikk til 2 foranbytter. Slalåminngangene sitter om smurt. Selv om hun sprang rundt meg tok hun riktig inngang hver gang. På trening er det fortsatt viktig at jeg minner meg selv på at det er Amia jeg går med. Hun må støttes inn i tunnelene og må fortsatt følges ut i 180 graders sving eller så springer hun i mellom hindrene. Eller gikk banen supert. Hun er utrolig førbar og når det klaffer så er hun utrolig artig å føre.

Så var det klart for tunnelbane. Hjelp her ble det mye gjennom. Julie hadde tegnet en artig bane og med en del utfordringer. Særlig når to buede rør ligger tett inntil hverandre. Vi fikk problemer ved disse rørene siden jeg blir stillestående og da stopper hun opp og går ikke gjennom. Beveglese, bevegelse. Dette må vi også øve mer på!

Danmark

2011-08-15T09:35:00.005+02:00

I år hadde jeg bestilt feriehus i Danamark, nærmere bestemt Hovborg et lite sted ca midt på Jylland med noe spesiell fasade, men det var veldig god plass inne (5 personer og 2 hunder hadde mer en nok plass). På turen sørover til Danmark kjørte vi gjennom Sverige og Øresundbrua over. Grunnen til at ferien ble lagt her var 4 dagersutstilling i Vejen i slutten av ferie uka.

En av de første dagen tok vi turen over til Flensburg i Tyskland. Der var det fint å gå i gatene og titte litt i butikker og litt av hvert. Amia klarte som vanlig og tiltrekke seg oppmerksomhet. Så det var godt å ha med hundesekken. Når hun puttes inni den roer hun seg ganske fort og da kan hun også være med inne i butikkene.

Amia og Kita fikk av min tante hvert sitt klessplagg som ikke helt er min stil. Iiik rosa på mine hunder.

Frem til utstillingen i Vejen skulle starte på torsdagen var vi innom mange byer og fikk sett på mye forskjellig rundt omkring på Jylland.

4 dagerutstillingen i Vejen ble arrangert av DKK og det var ikke bare utstilling, men også lydighet, rallylydighet, agility og freestyle. Så det var mye og se på. Amia skulle stilles ut, men Kita var meldt på agility.

Men det artigste av alt var å treffe andre podengoer og eiere fra Danmark og Finnland. Å endelig fikk jeg treffe Mimori (eier av pappaen og broren til Amia),og selvfølgelig Carlos (far til Amia) og igjen Pedro (bror). Utstillingsresultatene ble ikke akkurat noe og skryte av (hun fikk excellent) og var litt skuffet over i hvertfall 2 av 3 dommere som jeg stilte Amia for. Men, men... får holde meg til agility jeg tror jeg. Amia oppførte seg utrolig bra i ringen. Hun er trygg på bordet, viser seg frem fint når vi går rundt og stiller seg ganske bra opp foran dommeren. Veldig fornøyd med henne.

Noe jeg bare må nevne var at alle kritikkene ble skrevet med skrivemaskin. Utrolig, jeg har aldri sett en i hele mitt liv og her var det en i hver av de ca 40 ringene.

Amia var egentlig påmeldt på søndagen også, men etter utstillingen på lørdagen dro vi nordover til Århus hvor vi skulle på til mandag. På veien dro vi på topptur på Himmelbjerget. Måtte bare å bestige det, selv om det var kjempevarmt og jeg var kjempe forskjøla ;)

.

LC trening og løpetid

2011-07-19T22:11:00.002+02:00

Den 10.juli var det LC trening på Leangen og denne gangen kunne vi endelig være med. Sist gang hun var med var i sept eller okt i fjor hvor hun kun var 5mnd og sprang et rettstrekk. Amia var overgira og hadde tydligvis ikke glemt hva dette gikk ut på . Det var ikke noe problem og få henne til å springe etter filla (haren). Hun fikk gå 2 ganger i dag. Først fikk hun springe et rettstrekk. Jeg hadde problemer med å holde henne igjen så det ble litt tjuvstart, siden jeg ikke skulle sleppe henne for jeg kjente et klapp på ryggen. Vel, vel er jo fortsatt nybegynner. Amia var super rask. Flere som blir imponerte når disse små podengoene springer så fort.

Malin (Amias mor), Tutta (Halvsøster) og Linus (bror) var også der. De har prøvd dette flere ganger så de fikk prøve seg på parløp. Linus for første gang og han var kjempeflik der han sprang med sin mor. Veldig artig og se på dem og første gang jeg har sett parløp "live" med podengoer.

Amia fikk springe en hel bane etterpå. Herregud for en startfart. Nå klarte jeg også å holde henne igjen til vi fikk klar signal. Amia for som ei kule etter filla. Jeg hadde mine tvil om hun ville klare en hel bane, men hun imponerte meg. Hun var kjempeflink. Nærmest fløy da hun langet ut. Da hun var lenst borte fra meg sakket hun litt av og kanskje hun ville gi opp, men nei da. Full speed igjen og i mål. Da måtte hun "drepe" filla litt. Amia var superivrig da vi gikk av banen, men da vi kom til en gressflekk la hun seg rett ned. Nok et tegn på at hun gir alt. Etter litt hvile hadde hun nok tenkt seg et løp til for hun trakk mot banen.

Vi gleder oss til neste trening som forhåpenligvis blir i august.

På agilityfronten trener vi en del på bli på start, hindersikkerhet og felthindrene er hovedprioritet nå i sommer. Vi har ingen planer om agilitykonkurranser før Kongsvinger, siden hun er for ung til å konkurre i østersund dessverre (må være 18mnd) , siden hun kun er 17 mnd i september. Kanskje vi drar ril Ålsesund eller Steinkjer i stedet den helga. Vi får se.

Amia har også fått sin første løpetid hele 15mnd gammel. Litt på tuppa er hun og er veldig plagsom synes Kita. Selv om hun har tatt på seg jobben som hannhund.

Trønderhelga (på en dag) og NKK Leangen

2011-07-08T14:07:00.003+02:00

Bildet er hentet fra Runes blogg

Forrige helg ble Trønderhelga arrangert på lørdagen. 2 stevner på en dag og på søndag var det NKK.

På lørdagen ble det veldig hektisk for min del. Jeg skulle gå agility med Amia og Kita og i tillegg skulle Amia stilles ut. Heldigvis hadde Gunn tid til å stille henne for meg :) Noe jeg var veldig glad for. Selv er jeg ikke så veldig glad og gå rundt i utstillings ringen, så det var veldig godt og overlate henne til en mer erfaren handler. Resultatet ble en flott kritikk og hun ble 2. bestetispe og fikk reserve cert.

Før Amia ble avlevert til utstilling rakk vi å starte hopp1. En stresset hun med en stresset fører stilte til start. Det endte med disk. Amia kokte over og det ble tjuvstart ved at hun sprang forbi 1.hinder og tok hinder 2.

Kita sitt første løp endte også i disk. Var ganske god driv på henn, men foran et hopphinder fant ut at her kunne hun gjøre i fra seg. Ikke sjenert denne hunden nei. De tre andre løpene kom hun igjennom med en del tidsfeil. Ble tilslutt to 1.plasser og en 2.plass.

Amias siste løp gikk jeg ikke så langt fra henne på starten. Hun var ganske sliten så det var ikke så mye fart på henne. Så begynte hun å hoppe opp på meg. Da jeg kom i mål skjønte jeg hvorfor. Hun hoppet etter snøringa på buksa mi. Det ble to vegringer på slalåmen. Resultat 3.plass.

Det å springe med to hunder på et dobbelt stevne med to ringer var ikke optimalt. Jeg sprang med Amia i en ring, men skulle egentlig vært i den ene ringen å briefe agilitybanen til Kita. Rakk halve briefinga. Så var det å springe løpet og så var det briefing i hoppringen og starte som 2 hund der. Litt hektisk ja.

Søndagen var det heldigvis mye roligere. Første ut var Amia. Litt heit idag også, men fikk henne til å sitte på start. Hinder to var slalåmen. Jeg presset henne ut slik at hun skulle få bedre vinkel inn til inngangen (noe jeg egentlig ikke trenger) så hun kjeftet litt på meg ved å nafse og hoppe på meg. Slalåmen gikk kjempebra. Utfordringen etter den var et rør som lå og fristet, men det gikk fint. Så glemte jeg banen :( Amia kjeftet litt mer før jeg husket den igjen. Hun var lyn rask i dag. En bommert på tredje siste hinderet endte med at vi fikk en vegring. Planen var egentlig å bytte etter den siste tunnelen, men det gjorde jeg ikke. Resultat 3.plass.
Banentegningen er hentet fra Jan Egil Eides blogg (Dagens dommer)

Kita fikk en disk og en 1.plass. Det var kun hun som stilte til start i sin klasse. Resten kom ikke. Ble en del tidsfeil som vanlig.

Stavstevnet på Tretten = 4 stevner på 3 dager

2011-07-01T19:41:00.004+02:00

Da var helgen jeg har gledet og gruet meg til lenge endelig kommet. Det var klart for Stevnet på Tretten, slik som i fjor. Men i år skulle jeg gå med 2 hunder. Amia skulle nemlig debutere i hopp liten klassen. Veldig spennende.

Vi dro til Mageli camping allerede på torsdagen så det skulle bli minst mulig styr på fredagen. Så vi våknet frisk og rask på fredagen og hadde god tid før første start. Stevnet begynte kl 14, men jeg hadde ikke start før halv fem. Så vi fikk rigget oss til, sett og hilst på mange agilityfolk.

Kita var ført ut med H2L. Vi kom oss igjennom (det eneste løpet Kita ikke disket) i noenlunde fart, 0 hinderfeil, men dog 14 tidsfeil tror jeg. Derimot Amia var veldig klar til start. Som vanlig var det mye lyd på henne utenfor banen, men når vi gjør oss klar på start er hun helt stille. Spenningsmomentet var vel om hun ville sitte igjen på start etter å ha slitt med dette på trening. Med en gang jeg tok av båndet sprang hun ut til siden og forbi første hinder, men kom tilbake med en gang og jeg fikk henne til å bli. Da satt hun som ei påle til jeg ga henne beskjed om å starte. Var ganske bra fart på henne, litt avhengig av meg. Banen gikk ganske bra. Vi kom oss gjennom med 10 feil. Begge vegringer på slalåmen. Veldig stolt av henne at vi kom i mål uten DISK og endte til slutt på en 9.plass av ca 30 startende. Ikke verstog så hoppet hun mur for første gang.

På lørdag var det 2 stevner på 1 dag. For å si det sånn, Kita var ikke veldig motivert, men hadde veldig lyst til å gå tunnel og valgte litt innganger selv og slalåmen ville hun ikke gå :( Så det ble bare DISK på henne idag. Amia overrasket nok med gode prestasjoner. Første løp fikk vi en solid tyvstart. Smatt ut av båndet og rett over første hinderet. Jeg stod igjen og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jeg tillater egentlig ikke slike starter, men lot det gå denne gangen. På grunn av at jeg brukte litt tid på å bestemme meg om jeg skulle springe eller kalle henne tilbake fikk vi 1,80 i tidsfeil og hun sprang forbi lengdehinderet da jeg ikke ga henne noen kommando og hadde allerede begynt å forberede neste hinder som var motsatt inngang på røret hvor det var lett at den gikk i feil inngang eller hvis man "safet" for mye kunne få problemer med et hopphinder som lå nesten rett etter lengden. Men vi kom oss gjennom nok en gang på en bane hvor det ble mange disk. Amia fikk en 4.plass og hennes første premie :)

Neste hoppløp var ikke før om nesten 3 timer så vi dro tilbake til hytta og fikk slappet av litt. Så ut til å funke det :) Neste løp satt hun på start og hadde sin vanlige fart. Superfart. Dette er nok det løpet jeg er mest fornøyd med etter helga. Jeg klarte å gå slik jeg hadde briefet og fikk tatt både gode foran- og bakombytter. Vi fikk en vegring på slalåmen, en meget vanskelig inngang, hvor jeg liksom skulle hjelpe henne og endte opp med å presse henne ut. Litt surt, men nok en gang min feil. Her var også hjulet, var litt spent på det, men ikke noe problem for den lille frøkna. Det ble en 5.plass med 5 feil og nok en premie :)

Søndag var ikke Kita på nett i det hele tatt. Ville ikke ha mat, så jeg ante egentlig hvordan dagen ville bli. DISK og i siste løpet tok hun bare et hinder og så var det slutt. Men da er det godt å ha en hund som nok en gang imponerer. Må si at jeg selv var litt sliten i hodet. Briefingen gikk greit, men gikk etter noen få minutter siden vi hadde start nr 2. Da det var vår tur fikk jeg henne til å bli på start og hun satt til hun fikk kommanda. Flinke hunden! Full fart fra start, men så klarte jeg å rote det til. Havnet på utsiden flere steder og måtte ta flere unødvendige bakombytter, som igjen førte til usikkerhet hos Amia og hun senket farten. Før noen hinder stoppet hun nesten helt opp også. Irritert på meg selv da jeg kom i mål over alt surret. Flinke hund, dårlig fører. Men jeg fikk litt skryt fra sidelinjen. Overraskende ble vi ropt opp først til premieutdelinga. Vi fikk 1.plass med 0 feil og 31 deltakere i klassen. Amias første napp. Jippi! Så utrolig stolt av Amia. For ei helg:)

Utstilling og halsbånd

2011-06-21T19:02:00.006+02:00

18. juni dro jeg og Amia til Oppdal på utstilling. Resultatet var ingenting å skryte av. Ble kun flat rød. Kritikken var god men kommentaren var at hun må utvikle seg mer. Underlaget var meget humpete og jeg holdt på å falle i ei svær grop. Ikke rart bevegelsen ikke ble helt gode. Når det er ujevnt underlag har Amia en tendens til å stille seg litt rart med forbeina noe som ble notert av dommeren. Det å stå pent på bakken må vi øve litt mer på.

Kritikk:
Utmerket type. rasetypisk hode feminint korrekt ansatte ører. bra utviklet kropp god vinkling i beina. lett franskstilte forben. Godt hårlag og gemytt. Litt ustabile frambensbevegelser.

Etter utstillingen i Danmark tar vi muligens en pause fra utstillingsringen og venter til hun har utviklet seg mer. Amia er jo fortsatt veldig ung, så vi har ingen hastverk.

Her er noen bilder jeg har vært så heldig og fått fra Lisbeth Hansen tatt på Trondheim Hundefestivalen:

Jeg har hatt problemer å finne halsbånd til Amia. Hun er sånn midt i mellom størrelsene for hunder på hennes størrelser. En gang fant jeg ett, men det var rosa. Ikke bra. Så derfor ble det bestilt halsbånd til alle hundene hos Kifani Hundeutstyr og i går fikk jeg dem. Jeg fikk tatt noen dårlige bilder av dem.

Veien til 12 pinners slalom

2011-06-07T20:09:00.002+02:00

Det ble ikke 12 pinner på 12 dager, men Amia går nå 12 pinner slalom.

Vi hadde en litt trøblete start. Begynte når det fortsatt var snø ute i vår garasje. Ble litt trangt. I tillegg var jeg usikker hvordan jeg skulle trene 2x2 metoden. Dette er filmen fra en av være første treninger (absolutt ikke bra) :

Da snøen endelig forsvant fikk vi endelig begynne å trene ute. Begynte på nytt igjen og byttet på å trene i hagen og rundt i nabolaget. Så var det klart for å teste 4 pinner på Stavsøra.

Videre ble det satt til to nye pinner. Amia hadde nå fått så stor fart at hun hoppet overt 2 og 3 pinnen hver gang så jeg gikk tilbake til 4 pinner igjen. Vi trente videre på innganger fra ulike vinkler, ulik fart og begge sidene med 4 pinner igjen. Deretter gikk 6 pinner mye bedre.

Når hundene kan 6 pinner er den videre jobbene mye enklere og vi satte på 6 pinner til.

Dette gikk veldig bra så var det bare å flytte disse 6+6 nærmere og nærmere til alle 12 pinnene står på rekke. Vi har en fullstendig slalom :)

Trondheim Hundefestival

2011-05-30T14:42:00.003+02:00

Mens de fleste i Nidaros dro til Oslo Hundeshow i helga tok jeg og Amia turen til Trondheim Hundefestival på Støren. Selv med varierende vær hele helgen ble det ei trivelig helg med godt selskap av Tone, Basil, Heidi og Roccon. Siden Gunn skulle jobbe hele helga som ringsekretær i helga fikk jeg et ekstraoppdrag ved å stille ut lille Basil.

På lørdag stilte jeg først ut lille sjarmør Basil. Det var hans første gang i ringen, men han var kjempeflink. Å være på bordet og bli tatt på her og der var ikke noe problem. Halen gikk vel konstant hele tiden både på bordet og da han gikk i ringen. Han ble BIR.

Så var det bare å bytte hund. Tone stod klar med Amia så det gikk greit. Amia oppførte seg bra i ringen, og stilte seg opp meget bra. Dommeren var vel ikke helt glad i henne siden hun hadde stått og bjeffe bak dommerteltet. På spøk truet han henne flere ganger med å gi henne 2.premie hvis hun ikke sluttet å bjeffe. Kritikken hun fikk var den lengste jeg noen gang har sett og ut i fra den mangler hun fortsatt en del, men hun er jo fortsatt ganske ung, så det er ikke så rart. Resultatet ble kun Excellent siden pelsen ikke var bra, sammenlignet med Basil sin.

Amias kritikk:
13 mnd, "noe luftig", god lengde i knippen, men mangler noe dybde, ønskes noe sterkere neseparti, utmerket pigment, god øyenfarge, korrekt skalle og ansatte ører, og hals. Noe mere forbryst å fylle, ikke helt stabil i overlinje, moderat vinkling, ennå noe ullen i pelsen. Akseptabel skrittlengde og "drive", for løs i albuene. Utmerket temperament.

På søndagen kjørte jeg fra pøsende regn i Trondheim til etterhvert strålende sol på Støren. Det ble varmt ja. Flere hadde vel kledd seg for å ikke fryse så mange fikk vel det litt varmt. Inkludert meg. Idag byttet jeg om slik at jeg stilte Amia først. Dommeren idag var fra Portugal, podengoens hjemland. Endelig noen som kjenner rasen. Så hva ville dommen bli?

Amia gikk kjempebra idag og stilte seg opp veldig bra. Utrolig hvordan hun forandrer seg i ringen. Like før vi gikk inn i ringen stod hun og bjeffet på det meste av hunder rundt, men i ringen er det helt stille. Ingen problemer på bordet heller.
Dommeren var ikke av den snakkesalige typen, men hva gjør del det når han likte Amia kjempe godt. Han kom bort til meg etter at jeg hadde stilt begge og sa at han likte Amia godt. De andre dommerne har trukket mye for den manglende striepelsen, men han idag kjente at den er godt på vei. Amia fikk sitt første cert og ble BIR.

Basil ble også BIR idag, men ingen av dem ble plassert i gruppen i dag. Selv om begge sørget for å vise seg frem. Amia ved å stå veldig pent og bjeffe en god del i oppsamlingsringen, mens Basil valgte den rolige stilen ved å legge seg på ryggen for å bli klødd på magen i stedet for å stå.

Dagens kritikk Amia:
Good head. Nice shape. Good topline. Good quarters. Acceptable coat.

En liten oppdatering

2011-05-25T13:54:00.002+02:00

Hera og Kita har "endelig" fått løpetid. De skulle egentlig hatt det for lenge siden. Men nå som den er kommet gleder jeg meg til den er over. Begge oppfører seg merkelig. Hera har blitt hersker og skal passe på alt, mens Kita har blitt den engstlige. Det at Kita er redd det meste utnytter Amia til det fulle og prøver å rykke opp i rangen. Men hun blir nok satt på plass igjen.

Vi har nå trent på både nybegynner gruppa på torsdager og satningsgruppa på søndager. Trener også litt med henne før jeg trener med Kita på elitegruppa på onsdager.

Gledlige nyheter er at Amia nå går 12 pinner på begge sider.

På mandagen debuterte hun på Internkonkurransen som arrangeres av Nidaros Brukshundklubb. Amia startet kun i hopp, siden hun ikke kan felthindrene. Siden hun fortsatt er usikker på pølsa som var hinder 17 eller 18, bestemte jeg meg for å avslutte på hinderet før den, hvis vi kom oss dit da. Vi sliter fortsatt med starten når det er mange hunder rundt henne, siden hun fortsatt er veldig opptatt av hva som foregår rundt henne. Hun hadde ingen planer om å sitt/bli fordi hundene var bak henne og hun snur seg for å se hva som foregår. Så jeg bestemte meg for å starte med henne. Først var det et hopphinder så et rett rør og da ble jeg selfølgelig hengende etter. Så hun sprang forbi hinder 3. Jeg fikk tatt henne tilbake og tok de neste 3 hindrene som stod i en halvsirkel. Så husker jeg ikke helt hva som skjedde. Til vi fikk en stopp ved et rør hvor hun snuste. Vet ikke helt hva som luktet så godt der, men flere av hundene stoppet opp der i dag. Men fikk henne gjennom et bøyd rør og rett inn i slalåmen og hun fullførte den uten problemer. Veldig stolt av henne. Det er første gangen hun tar slalåmen etter et rør, vi har kun trent på med hopphinder foran. Etter slalåmen var det 3 eller 4 hopphinder som gikk strålende før vi avsluttet banen og belønnet med leke. Noe jeg glemte var å ta på henne båndet, siden det hadde jeg lagt igjen ved start og da skjer det som har skjedd i det siste. Hun stikker av etter å ha lekt litt og hun vil heller hilse på de andre hundene enn å komme til meg og ha på bånd. Etter en stund fikk jeg tak i henne ved å få henne til å sitte og vente på meg. Dette funker kun når hun er lei av og springe rundt :(

Jeg er veldig fornøyd med henne på banen, da bryr hun seg ikke om det rundt. Så vi har en jobb å gjøre med start og målprossedyren. Sitt og bli skal egentlig sitte siden vi har trent på dette mye og flere plasser med ulik påvirkning og forstyrrelser. Jeg har begynt å trene at hun skal stå istedet for sitt for å bli kvitt det negative vi har skapt med sitt på start for å se om det kanskje funker. Det spiller egentlig ingen rolle for meg om hun sitter, ligger eller står på starten bare hun blir på starten. Håper dette blir bedre etterhvert særlig må jeg jobbe med det at hun stikker av på slutten. Litt skummelt med tanke på hva som kan skje hvis hun gjør dette på andre steder. Ikke alle, både hunder og menneker, som liker at hun kommer bjeffende eller i fullfart. Hun er kommet for full fart i tenårene og jeg kjenner igjen denne tendensen. Akkurat som Hera var da hun fylte året, så det er bare å trene og håper det blir bedre.

Kita var også med på internkonkurransen. Vi kom oss gjennom agilitybanen med 0 hinderfeil, men farten langt fra på topp, så det ble nok en del tidsfeil. I hoppen slo løpetida inn for fullt. I slalåmen stoppet hun opp og nektet å gå videre. Jeg skulle lokke henne med meg, men hun skulle til å stikke av, så jeg tok frem strengstemmen og Kita tok halen mellom beina og sprang inn i tunnelen og gjemte seg. Fikk henne ut og bar henne rett av banen.

Gauldalhelga

2011-05-16T22:32:00.004+02:00

(Foto tatt av blogg-brukshundene.wordpress.com)

Tilbake til ekte Trøndervær. Meget skiftene, men mest regn. Dette er vi trøndere vant til og ekvipasjer fra Nidaros gjorde det toppers i helga. Det ble napp etter napp på de fleste. Gratulere alle sammen og særlig til de tre heldige som kunne kapre seg hvert sitt cert.

Jeg og Kita måtte nøye oss med at Kita trenger napping (altså ta bort pels). Er ikke til å legge skjul på at jeg er litt skuffet etter helga. Kita har hatt kjempebrafart på treningene, og slalåmen som har vært ganske treg har hun spurtet gjennom. Men nok en gang når vi kommer til konkurranse forsvinner alt som ligner på fart. Man kan vel si at jeg har prøvd det meste for å få opp farten, men jeg har gått tom for ideer. Veldig synd, siden hun er en så stådig hund på banen og hun gjør alt riktig uansett hvilke baner vi får, men så var det det med farten da. Hun lunker liksom etter meg, litt flaut egentlig og springe med en hund som ser utrolig umotivert ut, men de skulle sett henne på trening. Problemer er heller ikke å få opp iveren før vi skal starte, den er på topp den. Hun haler og drar i båndet og vil på banen. Piper og bjeffer, men når vi starter løpet er liksom all iver helt borte. Men en gang må det jo løsne. Jeg håper fortsatt på den dagen Kita innser at det går an å springe en agilitybane i konkurranse og ikke gå den. Jeg vet hun kan siden hun har gjort det tidligere. Siden vi har tross alt kommet oss opp i klasse 2, så noe riktig har vi gjort.

Så resultatet i helga var at vi kom oss gjennom banene 3 var vel uten hinderfeil, på det ene var det vel en slalåmfeil, men vi fikk en drøss med tidsfeil. Siden det var så få startene kom vi likevel på tre 2.plasser. Men det er liksom napp som teller.

På siste løpet hadde vi antydning til bedre fart etter at jeg valgte å springe alle yttersvingene, så kanskje det skulle gå bra ihvertfall ett løp, men neida. Kita fant da ut at det var passende å plutselig stoppe opp å snuse litt. Jepp, det skal ikke være lett. Kita er og forblir alltid en sta og egen terriertispe som foretrekker og gjøre ting på sin måte og når hun selv vil. Men, men... Kita er Kita.

Dette er trolig siste agiltykonkurranse med bare en hund for min del. Neste agilitykonkurranse for vår del blir Stavstevnet på Tretten i slutten av juni, hvor Amia skal forhåpenligvis skal debutere i HOPP. Jeg ser veldig frem til det.

Men først skal Amia stilles ut både på Støren og Oppdal. Vi håper vi gjør det bedre enn på Sunndalsøra, selv om det ser litt mørkt ut. Amia har blitt litt tynn (så hun er på feitekur) og så har hun hatt på seg sele som har gnegd av en del pels. Håper dette ordner seg.

Størenkurset 2011

2011-05-12T18:26:00.000+02:00

Forrige helg var vi på Støren. Vi var så heldig å få være med på agilitykurs med Magne Alden og Petter Nordlien. I år var det Amia sin tur å prøve seg.

På fredagen ble det satt opp en bane som alle skulle gå og alle ble filmet. Amia og jeg gikk en litt enklere versjon. Vi fikk til oppgavene være. Sitte på start og full fart. Sprang forbi et hinder, men hun var veldig flink med tanke på alt som foregikk rundt.

Både lørdag og søndag ble det bygd 4 baner. Disse banene var alt for vanskelig på det nivået Amia er, så vi forenklet mye. Ikke nok med det. Det var ikke lite forstyrrelser rundt som hun måtte takle. Både joggere og de andre hundene. Amia er litt ukonsentrert for tiden. Hun hadde noen turer ute for å springe og bjeffe på dem. Men vi fikk til en del kombinasjoner og noen litt vanskelige svinger. Hun har fart i massevis så det er bare å følge på. Problemene oppstår ofte ved at jeg ikke rekker å være på riktig plass til riktig tid. Noe uvant i forhold til Kita er at jeg ikke trenger å følge på helt inntil hindrene, for da skyver jeg henne heller utenfor hopphinder.

Noe av det vi lærte:

Når man skal trene start, ikke gjør det bare på første hinderet. Gjør det på hinder 2 eller en annen plass i banen/kombinasjonen
Jeg har funnet det riktig stressnivået Amia bør ha før hun skal trene
Amia trenger mer øvelse med forstyrrelser
Det er bare å begynne med tøffere svinger, dette fikser hun bare jeg stoler på henne
Vi må trene mer inkalling
Fortsette å trene "kjør" kommando

Sunndalsøra og Hera 9 år

2011-05-02T20:43:00.004+02:00

På søndag var det tid for Amias første "voksenutstilling". Kl 05.50 var alt pakket og klart. Turen gikk mye raskere enn ventet. Jeg hadde beregnet 2 1/2 time, men på Støren "hengte" jeg meg på en volvo og vips ble tok det 20 min kortere tid. Vel fremme i Sunndalsøra var det bare nydelig. Strålende sol, fantastiske fjell og grønt. Vi møtte Linus og Pia, og fikk benket oss ned ved ringen.

Amia sørget som alltid for å fortelle at hun har ankommet. En del bjeffing kan man trygt si. Men når hun er i bur er det ganske stilt. Da var vår tur og vi gikk inn i ringen blir hun på en måte en annen hund. Ikke et eneste bjeff og full konsentrasjon. Veldig stolt over den lille prinsessa mi. Kjempeflink og ikke noe å si på kontakten nei. Hun var så utrolig flink der hun spankulerte rundt i ringen. Det å stå på bordet var heller ikke noe problem. Stod som støpt hun. Da vi skulle opp foran dommeren har vi enda noe å jobbe med. Amia har ikke tid til å stå i ro så lenge av gangen, så hun setter seg (får kanskje godbit da...)Alt i alt så var jeg veldig fornøyd med vår opptreden i ringen. Dessverre virket det ikke som dommeren var helt enig om at podengo strihår er en flott rase. Så det er ikke alltid like artig å ha en sjelden rase når ikke dommeren har særlig greie på den. (En podengo får ikke like stri pels som en terrier)Men, men vi får håpe på at det går bedre neste gang.

Dagens resultat: Excellent
Meget feminin. Bra størrelse og proposjoner. Velskåret hode. Bra bitt. Fin hals og overlinje. Tilstrekkelig vinkler og kropp. Trenger å utvikle seg mer i pelskvalitet. God farge. Beveger seg OK.

(Foto tatt av Gunn Halle)

(Foto tatt av Gunn Halle)

Idag har "gamlemor" Hera blitt 9 år gammel. Men fortsatt er hun like valpete i hodet.

Agility trening

2011-04-24T22:59:00.002+02:00

Idag var det fokus på slalåm og hjulet. Amia er fortsatt ganske ukonsentrert, men når hun er på nett funker det veldig bra.

Film fra slalåmtrening:

Høyre slalåm

Venstre slalåm

SOL og VÅR

2011-04-22T20:39:00.004+02:00

Endelig er våren her for fult og det betyr agilitytrening ute. Vi har vært ganger på Stavsøra.

Onsdag:
Møtte mange folk der idag. Alle enige om at det er godt å være ute igjen etter lang vinter i mørk ridehall.
Idag var det sitt og bli på start som var hovedmomentet med Amia. Det gikk ganske greit. Hun er litt ukonsentret for tiden så jeg var veldig overrasket over at hun faktisk ble sittende. Gjennomførte kun rettstrekk på 3 hopphinder og i tillegg hopphinder + tunnel. Mer enn nok for henne idag.
Kita var veldig ivrig. Hun har ikke vært på en agilitybane siden Moelv i februar. Full fart både i slalomen og felthinder. Felthindrene ble trent med godbitskål. Mange trener med godbitskål for å få en stopp med to av og to på. Men med Kita er det kun for å få maks fart. Fungerer supert.

Fredag:
Først ute Amia. Å jeg er overlykkelig. Hun fullførte 4 pinners slalåm og søker inngangen selv. Etterpå stod hjulet for tur. Ikke veldig heldig der. Hun hopper utenfor på høyre side ofte. (Bør trene dette med hjelp). 2.økt fikk vi hjelp med påvirkning i enden av en kombinasjon tunell, 3 hopphinder, lengde og hopphinder (halv motivasjonsløype). Det gikk så det suste, så her er det bare å hende på. La til kommandoen"kjør". 3.økt fikk vi hjelp til pølsa. Det er et hinder Amia ikke er særlig begeistret for. Duken ble holdt opp hele tiden. Dette er noe jeg skal fortsette med en stund fremover. Ikke slippe duken ned ennå, men heller la åpningen i duken bli "trangere og trangere".
Kita fikk to økter idag. Her trener vi fart, fart og atter fart på slalåm, felthinder og rettstrekk. Veldig fornøyd med henne også.

Oppstilling på isflak

And!

Men kommer tilbake:)

Jippi, endelig bading.

Amia 1 år

2011-04-07T17:45:00.006+02:00

Utseende til en rev Hun blir ofte kalt lille reven og når hun ligger sammenrullet eller sees på lang avstand er hun ganske lik.
Spretten som en antilope Hvis hun bestemmer seg er det ikke mye hun ikke kan hoppe over eller oppå. Sofaen hoppet hun oppi i løpet av første uke etter at hun kom i hus.
Rask som geopard Ute eller inne spiller ingen rolle. Det er ikke mange som klarer å holde følge med denne lille kroppen når hun setter avgårde

Kjælen som en katt Hun elsker å ligge i fanget og kose. Når man står kan man kjenne henne gni seg inntil beina lik en katt.

Spiser alt lik en gris Utrolig hvor mye og hvor fort hun spiser, og alt går ned. Mat, klør, biter av leker osv. Så det er bare å passe på.

Amias første år har gått fort, men hun har fått opplevd mye. Jeg synes det ikke er lenge siden jeg gikk å ventet spent på at hun skulle bli født. Så var det bare å håpe at ei tispe skulle se dagens lys. Så kom dagen 5.april.Da var det bare å vente i 3 uker før jeg endelig kunne holde min fremtidige podengo i hendene. Jeg falt for henne med en gang og har ikke angret et sekund på valget(eller av og til når hun bjeffer som mest eller ... kanskje...).

Amia er en liten tøffing og det er vel ikke noe rart. Den eneste jenta i kullet og 3 brødre. Men veldig godt når hun kom i hus med ei litt hissig terrier tispe.

Hun er alltid klar for en utfordring og når hun er våken så er hun absolutt VÅKEN. Snart blir det også debut på "voksen" utstilling og litt senere agility.

Vi gleder oss til hva fremtiden vil bringe og håper på mange gode år sammen.

Lek inne

2011-03-29T18:25:00.003+02:00

Nei, så ble det ikke tidlig vår likevel. Men hundene ser ut til å trives inne når snøstormen herjer der ute. Amia har begynt med en ny lek. Rive istykker alle lekesakene til bittesmå biter.

(Dette stakkars tøybeinet har overlevd i 6 år, men nå er det over)

På agilityfronten går det framover. Veldig ivrig og mye fart. Vi har fortsatt påvirkning i enden, noe som fører til at hun flyr forby enkelte hinder. Men det blir bedre. Bli trening er enda ikke påbegynt på agility banen. Har kun trent dette på andre arenar og foran 1 hinder ue på gårdsplassen. Når det gjelder slalåm er vi nå på 2 sett 2x2 og holder på med ulike innganger. Er imponert hvordan hun finner innganene fra de ulike vinklene.

Vi prøver igjen

2011-03-15T18:52:00.006+01:00

De siste dagene har det vært strålende vær her i Trøndelag, og våren er på vei. Så vi har hatt mange fine turer i sola. Hundene har fått sprunget løs på jordene, så det er ganske bra å bo på landet i byen.

Etter en lang pause pga av vind og manglende treningsmuligheter er vi endelig i gang med slalåmtreningen igjen. Nok en gang har jeg begynt treningen på nytt. Jeg følte at Amia ikke hadde god nok fremdrift eller motivasjon til å gå gjennom de to pinnene. Delvis grunn kan ha vært en ikke god nok belønning.

I begynnelsen nå har jeg fulgt DVD til Susan Garett, men den er ikke så velig god synes jeg. Amia oppfører seg ikke slik den hunden som blir brukt der, og jeg synes flere av punktene i treningen har noen mangler for hvordan man skal trene dette. Jeg skulle ønske at det hadde blitt brukt kanskje en annen hund og der det blir vist mer om hva man skal gjøre når det oppstår problemer. På DVD går jo alt nesten på skinner. Så derfor var det bare å søke litt på youtube etter andre som har trent denne metoden for å få litt bedre forståelse for denne metoden.Lærte mye av forskjellige og har tatt ideer fra flere og satt det sammen til noe jeg tror blir bra.

Jepp, så da var det bare å begynne på nytt. Jeg valgte å begynne med klikker på (1.økt) innlæringen av de to pinnene. Selvfølgelig hadde Amia en anelse av hva det dreide seg om siden hun har gjort dette før. Men av erfaring har øvelser som hun har lært ved hjelp av klikker gått mye bedre. Amia fikk god fart og viste større interesse for å gå gjennom pinnene.

2. økt lot jeg Amia finne inngangen fra lengre avstand. Dette gikk mye bedre en før. Hun fikk prøvd seg fra flere vinkler. Vi begynte med vinkler på høyre siden. Belønningen er nå leke. Det å bruke leke før gikk ikke så bra. Hun kikket hele tiden tilbake på meg da jeg holdt leken og hun stoppet opp foran inngangen. Derfor brukte jeg mye godbiter. Men dette fungerte ikke som god nok belønning. Det var vanskelig for henne å se godbitene når jeg kastet dem og de spratt rundt omkring, altså ikke bra.

Belønning nå er en av disse:

En av dem kastes når hun går gjennom pinnen.

Så byttes den ut med en draleke for eksempel denne:

og da blir det drakamp noe hun elsker.

Deretter bytter jeg den ut med godbiter som jeg igjen fører henne til den vinkelen jeg vil sende henne fra.

Dette skal jeg prøve fremover og håper det fungerer like bra som det har gjort de 4 øktene vi har hatt. Det å starte med en ny metode slik som 2X2 slalåm fører til litt prøving og feiling, men jeg håper jeg har funnet en god måte som passer Amia. Krysser fingrene at vi klarer det på dette tredje forsøket. Alle gode ting er 3 :)

Første skitur og litt av hvert

2011-02-28T15:07:00.003+01:00

Da ble det endelig skitur. Amias første. Skituren gikk på Langmyra i nærheten av Vassfjellet. Det er en super plass og ha med hunder siden det er fine løyper og lite folk der. Til å være første skitur gikk det supert med Amia. De andre hundene fikk springe for det meste løs, mens Amia har vært i litt stikk av humør i det siste og måtte "gå" i bånd. Men det gikk kjempebra, hungår på fremover så det var ikke noe problem nei.Full fart i begynnelsen, hal og dra, men roet seg ned etterhvert.

Det går fremover med slalåmprosjektet vårt også. Vi er fortsatt på 2 pinner. Sender henne på forskjellige avstander og har prøvd ulike innganger. Mest de enkle pga plassmangel. Vi har også prøvd på å ha hinder foran og det gikk meget bra. Ser at det går mye bedre når jeg er i bevegelse mot pinnene, enn det å stå i ro og sender henne. Begge sidene går like bra.

På agilitytreningene trener vi mest fremadsending og baklengskjeding. Vi har også prøvd litt feltet på stigen. I går prøvde vi også på sving med to hinder. Jeg har til nå brukt tunnelene til svingene. De første gangene sprang hun utenfor, men etterhvert gikk det fint. Fikk også satt på en tunnel i kombinasjonen.

Vi prøver oss ikke på så lange kombinasjoner, kun 3-4 hinder.

Planen fremover er å trene mer på svinger, vi skal nærme oss gradvis 90 grader og etterhvert 180 graders vinkel. Neste steg i slalåm prosjektet er å sette inn 2 pinner til. Problemet med denne treningen er plassmangelen. Jeg trener slalåm kun i garasjen vår nå og etter hvert vil plassen bli for liten. Pga is og snø er det vanskelig å finne treningsplasser. Så jeg håper at vi får en tidlig vår.

Amias første møte med slalåm

2011-02-16T15:04:00.002+01:00

Da har vi påbegynt slalåmtrening. Valget av metode falt på 2x2 metoden. Det har tatt litt tid å komme i gang siden jeg har vært litt usikker på denne metoden. I teorien ser det ganske enklet ut, men i praksis ble det litt verre. Det merket jeg ganske fort. Jeg har kun sett denne metoden på fil og youtube klipp. Så det ble i begynnelsen bare å prøve seg litt frem.

Første økt ble i garasjen. Amia ble fort interessert i i de 2 slalåmpinnene og det gikk ganske greit å få henne til å gå gjennom første gang. Jeg belønnet med leke (kosedyr som hun elsker) noe som førte til en litt overheit hund og da begynte problemene. Hver gang hun gikk mot pinnene stoppet hun opp og ser på meg for at jeg skal kaste leken så hun kan gå gjennom. Der ble jeg lurt flere ganger og kastet selvfølgelig alt for tidlig, så hun fortsatte bare å stoppe opp. Ser også på filmen jeg tok av økten at jeg ikke belønner på den såkalt "reward line" noe som er viktig.

Neste økt gikk jeg over til belønning med godbiter. Disse var vel ikke gode nok. Fortsatt ble problemet at hun stopper opp å ser på meg. Jeg var heller ikke flink nok til å gjøre henne ivrig før vi begynte treningen. Så det endte med en frustrert hund og en frustrert fører. Amia gikk gjennom de fleste gangene, men det var ikke noen speiselt iver i det hun gjorde. Det ble ikke noe "sug" mot slalåm noe som er et must hvis man vil trene denne metoden videre. Jeg gikk videre til neste steg ved og gå lenger i fra og tok også skrittet videre til å flytte pinnene (til kl 2 og 8). Noe som ikke fungerte noe særlig siden hun ikke hadde stor nok motivasjon til å gå gjennom pinnene.

Så da var det påtide å begynne helt på nytt og glemme det som var gjort. Se litt mer på DVD'en og litt mer på youtube. Belønning ble nå kylling delt i biter og vi trente i garasjen. Jeg begynte med å stå i ro tett inntil slalåmpinnene og hun gikk gjennom uten noen problemer. Da fikk jeg også belønnet på "reward line" og var nøye med å ikke belønne før hun hadde gått gjennom pinnene. Vi fikk prøvd flere av de "enkle" inngangene og det gikk supert, både da jeg stod i ro og at jeg var i bevegelse.
(Ingen film fra denne økten)

Veldig fornøyd.

Moelv 2011

2011-02-10T20:27:00.002+01:00

Sesongstart for agilitysesongen 2011. Fredag 5.feb gikk turen sørover til Biri hvor jeg, mamma, pappa og mine 2 små overnattet hos min tante. Turen gikk ganske greit, men litt dårlig sikt over fjellet og kraftig vind.

Lørdag
Kita var veldig gira idag før alle startene. Hele 3 starter idag:) Først ut var AG2L. Jeg fikk giret henne opp før start og vi hadde god driv. Så fant hun ut at hun skulle ta en hund på sidelinjen, men fikk ropt henne til meg igjen. Veldig fornøyd med løpet. Rev siste hinderet og fikk litt tidsfeil pga av hennes lille "tur". Farten hadde hun også i hoppløpet da gikk hun feilfritt lenge til hun plutselig forsvant bak meg og inn i feil rørinngang selv om hun var på vei mot den som var rett. Det har hun gjort før. I åpen ble det bare tull så da tok vi strake veien ut.

Amia var med og fikk miljøtrening. Mye bjeffing, men bedre etterhvert. Hun var ganske sliten på slutten, da hun sovnet på fanget mitt.

Søndag
Da var Kita tilbake til sitt gamle jeg. Jevn, treg fart. Vi fikk ingen hinderfeil på begge løpene, men 10 og 20 tidsfeil. Litt skuffet etter oppturen i går.

Vi får se hva jeg gjør for å få opp farten til Kita igjen. Trening blir det ikke før snøen forsvinner så vi får se. Neste konkurranse blir vel ikke før i mai.

Handlerkurs og agilitytrening

2011-01-29T20:27:00.004+01:00

Året 2011 er godt i gang. Jeg og Amia har vært på handlerkurs og hver søndag er vi på nybegynner gruppa i agility på Hårstad Hestesenter.

Handlerkurset
Dette var et kurs som gikk over 6 kvelder inne i Putballhuset på Ler. Instruktør Marit Jenssen. Lokalet var ikke stort og med 11 andre hunder var jeg litt nervøs for hvordan Amia ville reagere. Særlig spennende ble det siden kullbroren Linus også var med på dette kurset. Den første kvelden startet med teori før alle skulle ta med hundene inn. Amia tok litt av kan man si. Full av energi og bjeffet en god del. Skal si jeg ble litt varm i toppen og litt engstlig for at hun ville ta av med bjeffing hver gang. Men for hver kurskveld ble det bedre og bedre.

På kurset gjorde vi øvelser som godbitrunde (alle skulle gå rundt å gi en godbit til de andre hundene som stod sirkel med egen hund rolig ved siden av), gå slalåm mellom de andre deltakerne med god kontakt med egen hund i ulik fart. Så var det også de generelle utstillingsøvelsene, gå fint i bånd med god driv og stå pent (på bakken og bord).

Vi startet litt usikre med mye bjeffing, lite konsentrasjon og dårlig kontakt når hun gikk i bånd, men det ble bare bedre og bedre. Amia er utrolig lærevillig, men det gjelder å få henne på et lavere energinivå. Da går det så mye, mye bedre. Både fin kontakt og bra driv i bånd og ganske bra stå. På bord må vi øve litt mer.

Gleder meg til våren. Da blir det utstilling!

Agility
Jeg var spent da jeg hadde med Amia på trening for første gang i et ridehus, men det gikk overraskende bra. Hun var ikke interessert i hestskiten inne i det hele tatt og har fokus på det hun skal gjøre. Fokuset har vært på fremadsending. Vi har baklengskjedet kombinasjoner på 3 hinder. Amia er litt annerledes og føre enn Kita. Farten er mye større og hun følger meg veldig. Hvis jeg tar et steg for mye ut fra et hinder, springer hun forbi. På forrige trening fant vi også ut at jeg må ligge bak henne på rettstrekk. Kommer jeg foran søker hun meg i steden for fremover noe som fører til at hun springer utenfor.

Jeg kan ikke klage på iveren hennes. Amia er full av energi og arbeidsglede, så dette blir spennende fremover.

Året 2010

2011-01-05T15:35:00.002+01:00

Ja, da var 2010 historie.

Agility
Ble ikke de store resultatene i år. Hera ble pensjonert på grunn av stivhet i bakparten. Kita har ikke fått tilbake farten hun en gang hadde på banen noe som resulterte i tidsfeil, veldig mange tidsfeil på de aller fleste konkurransene. Men da hun endelig slo til med 0 tidsfeil i to løp, klarte vi å pådra oss 2 sure vegringer. Så nære. Men, men. Bedre gikk det på internkonkurransene der vi fikk til flere gode løp og sammenlagt endte på 4.plass av 34.

På trening har det vært fokus på korte kombinasjoner og kun trene korte økter. Motivasjon, motivasjon...

Ny hund
Etter å ha ventet lenge kom endelg den store dagen. 2.påskedag ble Gerseme´s Coquette Caramia født. En vilter liten podengo portuguese strihår tispe. 2.juni ble hun ønsket velkommen til sitt nye hjem. Min første hund på papiret, og fikk navnet Amia. Amia eller crazy som kanskje hadde passet bedre har en personlighet man bare må falle for. Utrolig fornøyd med henne. Etterhvert som hun ble gammel nok ble det valpeshow med gode kritikker og flere BIR og BIM. Hun fikk også en gruppeplassering, 3BIG. Agilitytrening ble så smått påbegynt og hun fikk prøvd ut lurecoursing. Noe vi skal fortsette med i 2011.

Mål for 2011:

Kita
Napp i agility 2 og hopp 2
starte minst et rallylydighets stevne
Drive mer med spor
lære inn flere triks

Amia
Excellent (1.premie) på utstilling
debutere i hopp (agility)
gjennomføre testløp i lurecoursing
starte minst et rallylydighets stevne
lære inn flere triks

Jula 2010

2010-12-28T11:52:00.004+01:00

Julen startet som hvert år med kakebaking, og Amia fulgte nøye med. Det gikk også overraskende greit med juletreet lille juleaften. Amia viste ingen tegn til å bry seg om det, men i tilfelle så fikk ingen av glasskulene pryde årets juletre. Men da treet skulle vannes ble det plutselig veldig interresant å drikke fra juletrefoten. Nam nam, vann fra naturen. Etterhvert har også noen av de nederste greinene blitt trimmet litt.
Julegavene på var stas. Hera og Kita byttet på å passe julegavene og passet ikke vi menneskefolket nøye, hadde de plutselig forskynt seg med gave. Spiller ingen rolle om den er til dem, bare de får pakke opp. De elsker pakker. Amia skjønte også ganske fort at i pakker finnes det mye godt og leker. Ivrig med opp pakkingen ja.

Ellers så har Kita hatt litt av og på innbildt igjen, oppdaget ved at det kom melk fra pattene. Av og til hadde hun valper overalt i huset som hun passet på. Så det har vært litt krig mellom Kita og Hera, men det ser ut til å ha gått over. Heldigvis.

En riktig God Jul ønskes til alle!

2010-12-20T16:01:00.001+01:00

Brrr...KALDT!

2010-11-26T15:21:00.004+01:00

Kaldt, kaldere, kaldest! Nå har det vært kaldt her i Trøndelag over lengre tid. Hundene er ikke særlig begeistret for denne kulda og vil helst ligge under teppe i sofaen eller (hvis det var mulig) under vedovnen.

På grunn av kulda har det kun blitt kortere turer og lite trening. Det merkes godt. Min lille uskyldige rev har blitt ei lita bølla som henter det meste og tygger på det. Hun har blitt ekspert på å finne de utroligeste ting, men kanskje noe positivt med det er at hun finner gjenstander som jeg ikke har ant hvor har vært.

Som sagt treningen går smått. Det har kun blitt litt innlæring av noen rally lydighets øvelser. Planene fremover er å starte feltrening, der jeg har bestemt meg for å legge løpende felt litt på hylla og dermed begynne med 2av/2på metoden. Noe som også er enklere metode å trene inne når vinterkulden hersjer utendørs. Rallylydighets øvelsene klasse 1 skal vi også prøve å få til etterhvert(gjelder alle 3 hundene).

href="http://3.bp.blogspot.com/_2JWD_iWG6_8/TO_DDGK5bfI/AAAAAAAAAc8/QU8Mr4YWEjY/s1600/IMG_3261.JPG">

Årets siste valpeshow

2010-11-15T18:34:00.004+01:00

Da var årets og Amias siste valpeshow unnagjort. Heldigvis var oppmøtetiden vår kl 10 så vi fikk tid til å miljøtrene litt først. Amia var skikkelig hyper og skulle bjeffe på det meste, men roet seg ganske raskt.

I ringen ble det litt hopp og sprett. Dro fort fremover da hun så broren, Linus. Hun ville helst hilse på både hunder og mennesker utenfor ringen også. Men dette var grei trening. Jeg fikk henne til å gå sånn noenlunde av og til, men vi må øve mye mer. På bordet er hun strålende. Står som ei dronning og har ikke noe i mot at dommeren kjenner på henne. Det som vi strever med er at hun skal stå i ro på gulvet. Den lille kroppen har ikke så mye tid til det, men det gikk ganske bra.

Den største utfordringen var vel da Amia og Linus skulle gå sammen for å kåre BIR og BIM. Amia hadde det travelt med å ta han igjen. Linus ble BIR og Amia BIM. De avsluttet med heftig lek, og dommeren bare lo og sa at vi kom til å få det livlig med de to.

Amias kritikk:
7 måneder. Livlig og glad ung tispe. Meget bra kjønnspreg. Velformet hode. Meget bra ører og hals. Litt høystilt, men kroppen er under utvikling. Balansert vinklet. Bra bevegelser. Bra pels. Herlig humør.

Fornøyd med resultatene og kritikkene Amia har fått på valpeshowene. 5xBIR, 2xBIM og 1xBIG3.

Kita var også med. Hun elsker utstilling, og hun går rundt og viser seg frem. Jeg fikk trent litt lydighetsøvelser med henne og hun var super idag. Kita gjør alt for sitt publikum.

Barnevennlig

2010-11-08T23:04:00.002+01:00

I 2 uker har vi hatt besøk av min søster og mitt tantebarn på 18mnd. Dette ble Amias første møte med småbarn, hun har kun de litt eldre. Men det gikk strålende. De lekte mye sammen. Først var kanskje Amia litt overivrig slik hun pleier og være, men tilpasset seg. Hera og Kita satte stor pris på at Emilie tok over, Amias valpelisens har vel gått ut hos de to.

Amias store oppgave disse ukene var å gjøre mer bøll enn Emilie. Det artigste synes hun vel var å stjele smokkene. Alle tre synes det var stor stas med barnebesøk, særlig når det var tid for mat. Emilie var veldig villig til å dele maten med dem. Så de satt pent rundt henne ved hvert måltid og ventet tålmodig på at noe skulle falle på gulvet.

Amia har allerede blitt 7mnd. Tiden flyr. Til helga skal vi prøves oss på valpeshow igjen. Dette blir Amias siste valpeshow. Neste gang er hun junior.

Agility og LC

2010-11-01T22:46:00.010+01:00

Lørdag morgen tok jeg med mine to små til Stavsøra. Ingen å se kl 10 og det kom ingen andre heller. Begge fikk 2 økter hver. Kita fikk trene enkelthinder og noen små kombinasjoner. Med Amia trente jeg baklengskjeding med tre hinder. Er fornøyd med begge to, bra fart og arbeidsglede. Artig å trene når det går bra med begge to, men jeg må passe på at jeg ikke trener for lenge av gangen. Vanskelig å stoppe når det går bra. Så at det ble litt vanskelig for Amia i kombinasjonen når det ble det to tunneler etter hverandre. Sprang utenfor minst en av dem. Ble litt fokusert på å klare det, så jeg glemte helt å gjøre det enklere for henne. Fikk henne gjennom begge tunnelene, men da ble det feil på de to siste hopphindrene. Bestemte meg da for å gjøre det enklere og gå tilbake med kombinasjon med tunnel og to hopphinder. (Amia har kun gått kombinasjoner med 3 hinder) Neste gang skal jeg sette opp en litt enklere kombinasjon for å se om vi klarer flere enn 3 hinder.

Her er noen filmer fra treninga:

Jeg har strevd litt med leking etter "målgang" med Amia, ved at hun springer avgårde med leken og belønner seg selv. Men leking med to like leker funker utmerket nå og jeg får være med i leken.

Søndag dro vi til Leangen travbane hvor det ble arrangert lurecoursing trening. Amia fikk prøve seg på et rettstrekk. Da vi stod på start var hun fokusert på alt annet en haren (plastremsene) som lå stille foran henne. Mye morsommere å bjeffe på usynlige ting rundt omkring. Men da startsignalet ble gitt og haren forsvant bortover våknet Amia og sprang som ei kule etter. Wow for en fart. Fulgte den helt til den stoppet opp. Da var den ikke interessant noe mer og hun kom springene tilbake til meg. Men så oppdaget hun en delikatesse. Hestskit. Mmmm...Æsj. Jeg fikk tak i henne med en god munnfull.

Må bare si at dette skal vi være med på flere ganger. Hun var kjempeivrig etterpå.

Snø

2010-10-20T22:18:00.008+02:00

Amias første møte med snø! Elsker den. Vil helst være ute hele tiden.

Amia reser i bakgrunnen

Trening og Klubbmesterskap

2010-10-11T09:11:00.002+02:00

På fredagen møtte jeg og Amia opp på Stavøra for å ha litt valpeagilitytrening med Ingrid og Lula. Artigere å trene sammen med noen på samme nivå. Ingrid satte opp litt av vært med tunneler og hopphinder. Siden vi begge var litt usikre på hva være to små var klare for.

Jeg startet først med å sende henne over 2 hopphinder (med pinnene på bakken) og i "mål" hadde Ingrid lagt leken. Vi mangler ennå en sikker sitt og bli, så jeg starter med henne. Dette er noe jeg ikke kan fortsette med senere. Hun er jo nesten i mål før jeg begynner å springe. Det ble ikke selve agilityen som ble hovedfokus idag, siden Ingrid bemerket problemet jeg har. Det at Amia springer avgårde med leken og belønner seg selv. Så vi fikk øvd en del på leking med to leker, bytte leker. Men lekene som er helt like bortsett fra fargen var ikke like interessante. Grønn er tydligvis bedre enn blå. (Så nå må Hööks skynde seg å komme for jeg trenger en grønn leke til)Vi fikk også trent på bøyd rør. Vegret første gang, men etter litt hjelp var det ingen problem. Tok kombinasjonen etterpå så det suste.

2. økt ble også preget mye av trening av leking. Men kombinasjonen bøyd rør og 2 hopphinder var ikke noe problem. Jeg er så stolt av lille reven min.

Lørdag var det klart for klubbmesterskap i agility. Det var meldt regn, men vi fikk heldigvis kun noen smådrypp. Men kaldt var det og det kunne vi se på folks bekledning. Alt fra boblejakke, lue, skjerf og polvotter til mer tynnkledde med kun fleece.

Jeg og Kita startet med agility. Der gikk hun i jevnt tempo og ingen hinderfeil. Ganske fornøyd med løpe. Jeg fikk giret henne opp før start. Ikke noe snusing i hvertfall. Bare jeg som hadde litt rar handling ved at jeg måtte holde igjen en buff som jeg brukte som misslykket hårstrikk. Så det ble enhåndsføring. Men vi kom oss velberget i mål og Kita veldig fornøyd med seg selv. Så vi ble klubbmester.

I hoppen kom vi også gjennom uten hinderfeil, men noe saktere fart enn i agilityen så her slo Rune og Rambo oss på tiden.

Men likevel fornøyd med at jeg fikk giret henne opp før start og det hjalp ene løpet. Ingen problemer i slalåm, selv om hun kan gå den fortere. Men jeg tok ingen yttersvinger.

Agilitytrening fra starten av

2010-10-03T16:32:00.008+02:00

Tidlig i uka ble stingene til Amia fjernet. Deilig med en hund uten skjerm.

Jeg har så smått begynt å trene agility med Amia. Hun har kun fått prøvd et og et hinder, men nå har jeg begynt å prøve litt kombinasjoner. Kun rett strekk med maks 3 hinder enda. Baklengskjending. Frem til idag har jeg kun brukt hopphinder med pinnene på bakken i disse kombinasjonene. Belønning er leke som ligger i enden. Jeg går sakte fremover og kun økt med få lengder hver gang hun har lyktes. Vi har trent både hjemme i hagen og på Stavsøra ca 1 gang i uka.

Ser at fart ikke kommer til å bli noe problem med Amia. Problemet blir vel min fart. Her må det trenes. Når jeg gir klarsignal om at hun skal gå fremover er jo hun nesten ved leken før jeg får tatt et eneste steg. Hvordan jeg skal klare å følge henne blir det artig å se fremover. Og som om det ikke var nok sa Arne som så på oss forrige lørdag at det ser ut som om hun fortsatt bremser litt foran hindrene, så hun har fortsatt litt mer å gå på. Hjelpe meg. Hvilket fartsmonster jeg har fått?

Idag trente vi i høststorm. 2 korte økter. Baklengskjeding. 1.økt tunnel (lett buet) med hopphinder bak. Full fart og null problem. Da jeg satte på et hinder før tunnel dro hun ut til siden. Avsluttet serfor økta med tunnel og hinder. Det var ikke noe problem å trene selv om det regnet (hun har vært litt pysete når det gjelder regn), men da hun hadde sprunget litt rundt med leken gjemte hun seg inn i tunnelen.

Kita fikk trene litt rett fram. Ulike hinder. Litt bedre fart enn det har vært i det siste. Bra i slalåm, men kan ikke presse for mye fart. Da går hun ut.

2. økt. Tok samme kombinasjon. Begynte nå med tunnelen og tok hinderet etterpå. Så økte jeg avstanden 2 ganger litt etter litt helt til vi nådde hinderet. Gikk supert alle ganger. Så ble det hinder, tunnel, hinder. Null problem på første forsøk. Så vi gav oss der.

Må fremover øve mer på buede tunneler. Hun er litt usikker på et ennå. Ikke alltid hun går inn da. Men det kommer seg. Tok en bued tunnel på egenhånd idag.

På dagene nå har vi trent innkalling på jordet rett over gata der jeg bor. Det kommer seg.

Hvetefarget?

Valpeshow igjen

2010-09-27T11:49:00.002+02:00

Søndag var det klart for nok et valpeshow. Denne gangen på Klæbu travbane, hvor Norsk Puddelklubb arrangerte. Litt irriterende start på dagen var da jeg kom kjørende og så at det stod parkeringsvakt. I PM eller invitasjon stod det ingenting om parkeringsavgift. Hyggelig som jeg alltid er smilte jeg og sa at jeg skulle prøve å finne penger, men hvem har vel 50 kr slengenes i bilen. Ikke jeg i hvertfall (kun 21). Kontanter er vel en mangelvare nå for tiden. Smilte nok en gang og fikk slippe avgift, med kommentaren at jeg skulle ta det som en selvfølge at man skal betale når man skal på utstilling eller valpeshow. Hvordan skal de som ikke har vært med på dette vite det da? Skjønner heller ikke poenget med denne avgiften.

Valpeshowet begynte 10, men vi hadde ikke oppmøte før kl 11. Noe som viste seg å ikke være i nærheten. Amia kom først i ringen ved 14 tiden. Dommeren tok seg nemlig veldig god tid til hver enkelt hund, noe som er positivt når det er valpeshow. Amia var i snuse og bjeffehumør idag, særlig en labbetuss hund så hun på som et moster. Den både knurret og var stor så den måtte knurres ekstra mye på. Inne i ringen lekte hun sporhund første runden, så vi fikk gå en runde til. Da fikk hun vise sine elegante steg. Stå i ro kan hun i kortere perioder på bakken, men på bordet står hun som ei påle. Jeg fikk kjempe mye skryt for gemyttet hennes. Hun elsker jo folk og dommeren var intet unntak.

Kritikk:
5 mnd herlig hode og uttrykk. kunne ønsket bedre underkjeve. God hals og rygg. Godt kryss og haleansett. Bra forbryst for alderen. Noe lang i lenden. Super beinstamme og poter. Meget godtvinklet fram og bak. Beveglese meget godt driv og fraspark. paralellt frem og bak. Herlig pels og farge. Fantastisk gemytt. Meget fremvist.

Resultat: BIR

I grupperingen travet hun ganske greit og stilte seg fint opp, men det ble ingen plassering denne gang.

Uka som gikk

2010-09-20T14:27:00.002+02:00

Mandag:
Stakkar lille Amia måtte til dyrlegen å fjerne hjørnetennene som ikke hadde tenkt å falle ut av seg selv og ei ulveklo. Hentet en slapp voffs etter 1 time. Jeg fikk beskjed om at hun ville våkne om 2-5 timer. Men neida, etter 1 time var lille propell våken og på jakt etter mat.

Onsdag:
På valpekurset var det tid for bytur. Maks uheldig med været, øs pøs regn. Amia var kledd i ullgenser og regndekken, men ikke særlig happy. Men vi fikk trent på det vi skulle. Ikke noe problem å trene, men da vi stod stille syntes hun litt synd på seg selv.

Torsdag:
Da var det tid for podengotreff på Byneset. Hundene fikk springe løs. Amia storkoste seg og med bandasjert fot var hun oppi nesten alle søledammene. Det var ikke mye jeg så av henne i begynnelsen. Hun var langt fremme og lekte med de andre. Veldig stas å møte Linus igjen også. Stor gjensynsglede.

Fredag:
Rabies vaksine. Amia fikk i riktig sprøyte på første forsøk denne gangen.

Lørdag:
Idag skulle vi egentlig å se på lure coursing trening, men det ble tur til Estenstadhytta i stedet. Amia fikk gå i langbånd, og trives best først i rekka.

Søndag:
Tid for valpeshow på Stavsøra. Det ble litt hopp og sprett på Amia idag. Men hun var kjempeflink på bordet. Idag ble hun BIM og Linus BIR. Tror Amia helst kunne tenke seg å leke med Linus enn å gå fint i bånd.

Kritikk:

Så var det å suse avgårde til internkonkurranse. Kita var ikke helt motivert i dag. I agilityen gjorde hun i fra seg på banen, så da var det rett ut. I hoppen sprang jeg alle yttersvingene, men den ene der jeg tok innersvingen var jeg litt for rask og Kita sprang forbi. Hoppet samme hinder tilbake så det ble nok en disk. Vi får bare fortsette å trene fart og motivasjon.

Gikk tilbake til valpeshowet og fikk med oss gruppefinalen.

Fjelltur

2010-09-05T09:17:00.007+02:00

Idag var pakket vi sammen og dro på fjelltur ved Gynildfjellet litt sør for Støren. En utrolig fin plass og gå tur både for to- og fire beinte. Været var også strålende, sol og nesten vindstille. Vi hadde ikke noe mål med denne turen, bare bestige noen topper. Hundene storkoste seg i langline og sprang for det meste løs. Kita var vel den som var mest på jakt etter, men hva er ukjent. Hera lunket litt hit og dit. Mens Amia skal være overalt hele tiden, helst sammen med alle.

Litt snø fant vi også

Trondheim Hundefestival

2010-08-31T18:26:00.004+02:00

I helga dro jeg og Amia til Støren, hvor Trondheim Hundefestival ble arrangert. På lørdagen traff vi Linus (broren til Amia). Det ble et lykkelig gjensyn. De ville helst leke hele tiden:) Men litt alvor var det inne i ringen. Litt hopp og sprett ble det, men mye bedre enn sist gang. Amia var kjempeflink og stod bra på bordet. Ingen protester ved vising av tenner heller. Selv om han stod lenge å kikket på den.
Det ble BIR (eneste podengo valp) med kritikken:
4mnd. bra hode. bra øyne. vel ansatte ører. bra kropp. lang hale for alderen. bra kropp. velvinklet bak. bevegelser bra. pelsen må utvikles.

Så da var det bare å vente i 4 timer på gruppebedømmelsen. Tiden ble brukt til mer lek og litt soving. Gruppedommeren var den samme som hadde dømt henne tidligere på dagen så jeg hadde ikke store forhåpninger. Men Amia kan sjarmere hun og gikk i elegant trav inn i ringen i en lang rekke av spisshunder. Jeg var veldig overrasket da vi ble plukket ut blant de 4 beste. Amia endte opp med å bli nummer 3 i gruppa :)

Søndagen var Amia nok en gang eneste podengo valp og resultatet ble BIR. Idag ble det elegant trav under rasebedømmelsen og så flink til å stille seg opp.
Kritikken:
Excellent type. lovely temperament. Beautiful head and expresion. Excellent tailset. Promising coat and body. Behaving very well. Well presented!

Ble ingen plassering i gruppa idag. Jeg fikk ingen kontakt med henne i oppsamlingsringen. Amia var mer opptatt av spy i gresset og ei med pipedyr til hunden foran. Så inne i ringen var ikke Amia akkurat sjarmerende. Full fart etter hunden foran med meg i båndet bak. Vakkert syn var det ikke.

Det var en sliten Amia jeg hadde med meg hjem.

(Ikke enkelt å ta bilde av henne siden hun helst vil ta å drepe sløyfene og springe avgårde med dem)

Valpekurs kveld 1

2010-08-19T08:16:00.002+02:00

Dagen startet med tur til dyrlegen hvor Amia og Kita skulle få rabiesvaksine. Amia stod rolig når dyrlegen undersøkte henne, men da sprøyta stakk kom det et skikkelig grisehyl. Men dette var tydligvis feil sprøyte. Han var veldig usikker han dyrlegen, for inn og ut av undersøkelses rommet flere ganger får å rådføre seg. Til slutt, etter lang tid, fikk de begge riktige vaksiner.

Valpekurset startet først med teori og da måtte hundene være i bilen. Full fres på Amia da hun kom ut av bilen. Blir skikkelig ivrig når hun ser andre hunder. Det ble litt bjeffing først, men gav seg etterhvert. Første øvelse var kontakt. Dette er noe vi har øvd en del på hjemme, men jeg ble overrasket hvor flink hun var med alle de andre valpene rundt. Trente kontakt ved at jeg gikk bakover og belønnet når hun så på meg. 5 repetisjoner og så en liten pause. Annen kontaktøvelse var å ha hunden foran seg og ta armen med godbit lengre og lengre ut til siden til man har armen strak. Hunden skal søke kontakt. Begge øvelsene fungerte kjempefint. Amia er veldig konktakt søkende. Neste øvelse på programmet var sitt. Dette er noe som Amia tilbyr frivillig, men som jeg ikke har satt kommando på. Så nå var det tid for å begynne med kommando. Fungerte veldig bra, med å si sitt når hun satte seg og etter en stund si kommandoen "sitt" og hun satte seg. Etter hvert ble hun litt ukonsentrert etter noen av pausene, men det skal ikke mye til for å gjenvinne kontakten med henne. Hun er jo overivrig til å jobbe. Jeg er velidig fornøyd med henne og gleder meg til fortsettelsen.

Dagens godbiter var tørrforbiter og leken.

Så vil jeg nevnes at Kita har vært flink både på trening og internkonkurransen. Hun har vært veldig på og har hatt god fart. Jeg har et lite håp om at denne trenden vil holde til helgen. Det hadde vært artig avsluttning på en ikke fullt så god konkurranse sesong. Men, men man vet jo aldri med disse sta terrier tispene. De gjør jo oftest som de selv vil.

Amia´s første BIR

2010-08-15T08:25:00.003+02:00

Tidlig lørdags morgen ble de siste tingene ble pakket og turen gikk til Steinkjer. Utstillingen skulle være i Jernbaneparken. I PMen stod det at det skulle være litt nord for Steinkjer, men viste seg å være midt i Sentrum (med mine geografikunnskaper fant jeg det ut ved å spørre på bensinstasjonen).

Det var rigget til en ring, hvor det var god plass, så alle kunne se. Det ble sagt at de skulle ta det rolig med hver valp sånn at det ikke skulle bli noen negativ opplevelse. Noe jeg synes er vikitig på valpeshow, siden dette er ofte hunden sitt første møte med utstilling. Det ble også en presentasjon om hvordan man skal stille ut en hund.

En etter en ble valpene bedømt og det viste seg at denne dommeren tydelig var streng. Flere ble sendt ut med 2.premie eller 0.premie. De negative kommentarene var det også mange av "for trang bak, franske føtter, under-og overbitt, for store ører". Jeg tror det nesten ikke være en eneste en som ikke haddde fått en negativ kommentar. Men det som overrasket meg mest var da han skulle sende en boxer ut med 0.premie. Hvorfor? Jo, grunnen var at den hadde underbitt. Hallo! Alle hundefolk vet vel at kjennetegnet til en boxer er flattrykt nese og underbitt. Tydligvis ikke. Men eieren hadde stilt ut boxer i mange år så hun sa klart i fra og det endte med at hun ble bis 2.

Så var det endelig vår tur. Litt nervøs er man jo alltid. Amia var veldig gira, hoppet og danset litt bortover. Her må det øves mer på trav. Men hun stilte seg opp pent og dommeren fikk sett på tennene. De hadde ikke noe bord, og vi som kun har øvd på det, men det gikk greit. Tror ikke han hadde sett så mange podengo før (kanskje ingen), han hadde med seg et bilde av forrige års Norsk Vinner, som han smugkikket på. Men det ble bare positive kommentarer.

Amia´s kritikk:
Middels stor. Meget god type. Godt hode. Korr. øyne og ører. Tørr, fin hals. God kropp og rygg m/ korr. hale. God beinstamme og bevegelser. God pels og farge. Våkent blikk.

Hun fikk 1.premie og BIR.

Jeg var veldig førnøyd, men ser at jeg bare kan snakke rolig til henne eller så girer hun seg veldig opp. Veldig bra at hun klaret å være rolig når han kjente på henne og hun stilte seg opp nydelig flere ganger.

Gruppe bedømmingen staret da rasene i gruppen var ferdig. I gruppe 5 ble det litt bråk. Elghundene var ikke sen om og bjeffe omkamp. Amia ble derfor veldig hyper. Så det ble en surr i ringen. På forhånd visste jeg hvem han skulle velge som vinner (de plasserte kun 1 i hver klasse. Skal ikke 4 plasseres?). Det var elghund grå, som viste seg at var dommerens rase etter litt søking på nettet. Jeg er litt uenig i hvordan bedømmingen gikk. På de andre gruppene hadde han tatt seg tid til å fortelle litt om hver og hvorfor han valgte vinneren. Men ikke i gr 5 nei, her sa han bare at vinneren er den som klarer å stille opp hunden fint er den som vinner. Å da stod allerede den hunden pent. Jeg hadde gjerne kunne tenkt meg å vite rekkefølge selv om ikke mer enn en ble premiert.

BIS bedømmingen var også litt rar. Han sendte ut en etter en før han stod igjen med 4 som han ikke ga så veldig positive kommentarer. Nummer 4 en engelsk setter (den hadde dårlig pels mente han), nr 3 hvit gjeterhund (den hadde flere svakheter, men de var godt skjult under pelsen sa han høyt). Så stod han igjen med boxer og elghunden. Han dro ut tida, så lenge på de. Så ba han om håndsopprekning, hvem som var finest. Underlig skrue. Å ingen overraskelse etter en stund kåret han elghunden som vinner.

Men,men sånn er utstilling. Det er dommeren som dømmer...

Amia 4mnd

2010-08-06T09:06:00.006+02:00

Tiden flyr. Lille energibunten er allerede blitt 4 mnd. Men hun har fått opplevd mye disse 2mnd jeg har hatt henne. Hun har vært overalt nesten i Trondheim og på (nesten) alle kjøpesenter. Amia har fått hilst på både sauer, kyr, hester og en drøss med forskjellige hunder. Hun har vært på langtur til både Tretten og Sverige.

Ørene har ennå ikke bestemt seg for at de skal stå oppreist hele tiden, så hun bytter litt på å ha et øre opp, begge hengende eller begge stående.

Dette er noe hun kan nå:
Tilbyr frivillig sitt, dekk og stå
Står med alle 4 eller 2 bein på ulike kasser
Berøre håndflate og target stick
Inkalling
Kontakt

Hun har prøvd:
Stigen
Tunneler (både hjemme og på Stavsøra)
Pølsa (hjemme)
Hjulet på veldig lav høyde (hjemme)

Ikke noe problem. Jeg er så heldig at hun er like gal og ivrig uansett om belønningen er leke eller godbit. JIPPI, endelig har jeg fått en hund som liker leker!

Sverige tur

2010-08-05T10:08:00.011+02:00

Amia venter tålmodig på at vi skal dra

Ventetiden kan være lang

Forrige torsdag pakket vi bilen og dro sørover. Kita ble plassert hos mormor og Hera ble igjen hos min bror. Først stopp var en dag på Biristrand. Amia er utrolig snill i bil, sover hele tiden.

Så var det videre til Stockholm med følge fra Biristrand. Stockholm en er fin by og mye å se på. Amia var vel mest i sekken, men fikk også gå litt selv der det ikke var alt for mange folk. På alle resturanter og alle butikker i Gamla Staden var hun velkommen inn. Men i resten av byen var det hund forbudt skilt overalt. Så lenge hun var i veska var hun likevel velkommen. Kanskje derfor alle shopping gale har veskehunder?

Amia, vegeterianer?

2010-07-28T10:00:00.003+02:00

Gulrot

NAM NAM

Neida!!!

Stevnet på Tretten

2010-07-18T12:32:00.002+02:00

4 dagers tur til Tretten. Hvorfor? Jo, AGILITY. Vi hadde leid hytte på Mageli camping. Takk og pris for at det var fint vær ellers tror jeg det hadde blitt litt trangt. 4 (5) hunder og 4 personer i en ikke alt for stor hytte. Men det gikk supert. Litt trangt i senga da. Både Kita og Amia hadde ingen planer om å sove noen annen plass enn i overkøya i senga mi (Amia i bagen). Fin camping da, med egen strand. Amia tok seg en dukkert da hun plumpet uti etter Julie. Grilling om kveldene i hyggelig selskap med Julie, Helge, Solveig og Ingrid + hunder.

Så var det konkurransene. 4 stevner på 3 dager. Selvfølgelig skulle sommeren komme for fullt akkurat i helga. Varmt og konkurransen gikk på støvete grus. Kita sta som hun er fortsatte trenden. GÅ SAKTE aksjon. Uansett hvor mye jeg sprang, lokket og hoiet for hun gjennom banen i elegant trav og hadde ingen planer om å øke farten. Så det ble ingen resultater å snakke om. Mye tidsfeil. Søndagen fikk Julie prøve å gå med henne. Men da stakk hun av banen for å finne meg.

Men Amia fikk masse sosialisering. Fikk hilse på både store og små, hunder og mennesker. Også leke med andre valper. Alltid spennende å ha med ny valp på langtur, men Amia fikset det utrolig bra. Jeg fikk mange kommentarer på stevneplassen og flere var interessert i Amia og rasen. Flere hadde forslag til hvilken rase Amia kunne være. Noen forslag: Blandingshund,Chihuahua, Australsk terrier, Kromforlender.

(bilder kommer)

Agility NKK helga + Amia 3mnd

2010-07-05T22:12:00.008+02:00

I helga var det strålende vær. Fantastiske forhold, bare resultatene uteble.
Kita hadde bestemt seg for å gå i første gir, nesten revers og la inn full stopp i slalåmen. To løp kom vi gjennom, jeg fikk lokket henne gjennom slalåmen da. Men de andre var det ikke sjans. Uansett hvor mye jeg lokket, stod stafrøkna bare der å så dumt på meg. "Hvorfor gå sikk sakk når jeg kan stå her." Utrolig irriterende. Jeg har gått litt tom for ideer hva jeg skal gjøre for å motivere henne. Trodde vi hadde kommet over den kneika, men nei da.

Amia fikk være med begge dagene. Hun fikk treffe mange hunder og folk. Enkelte likte hun bedre
enn andre. Takker alle som stilte opp som barnevakt. Hun gikk fra fang til fang. Merket at hun var tryggere og tøffere på søndagen. Avstand lekte med Kiska(jakt labrador), terget henne ved å springe slik at hun ikke fikk tak i henne. Amia fikk også leke med Lula (groendal) og en finsk lapphund valp. Kjekt at hun får møte både store og små.

Idag er Amia blitt 3 mnd. Tida går så fort. Lille jenta er blitt hele 3kg, fikk litt sjokk da jeg så tallene på vekta.

Amia i huset sitt

Alle 3 vil ha samme leke

Søte litpia mi

Kita som hodepute

Etter alt regn må det komme sol...

2010-06-20T22:06:00.002+02:00

I morgen blir lille Amia 11 uker. Allerede. Mye av min tid har gått med til eksamenslesing og muntlig eksamener. Skrekk og gru. Men nå er det ferie og hund står øverst på "gjørelista". Vi har likevel hatt tid til en del sosialisering. Hun er jo med overalt. Det ser ut til at hun ikke er en smule redd, lille tøffingen. Idag var hun med meg for å se på sprangstevne. Etter å ha fulgt nøye med på hestene som hoppet bane og blitt klappet gang på gang av en meget ivrig gutt, la hun seg til å sove i fanget mitt. Ingen spark i veggen eller humring av hestene, blåsing i fløyte, speaker eller høy musikk, publikum som jublet og klappet fikk henne til å våkne. Lå bare i fanget på ryggen med beina strakt i været. Flere måtte le da de så henne.

I den siste tida har det vært øs, pøs regn, men ut på tur har vi vært. Amia i 3T sekk med regndekken på og paraply over, er det ikke mye syting fra henne. Ivrig er hun når hun får gå korte strekninger løs eller i bånd.

Alle 3 hundene er fortsatt perlevenner og leker fra morgen til kveld.

Den første uka med Amia

2010-06-11T17:02:00.000+02:00

Ja, nå har det gått over ei uke siden jeg hentet lille Amia onsdag 2.juni. Jeg er veldig fornøyd med henne. Det har ikke vært mye syting og jeg har faktisk fått sove nesten hele natta. Nå sover hun fra kl 24-08 :)

Været har vært ganske bra, så hun har vært mye ute i innhegning og løs i hagen. Koser seg veldig ute i sola.

Vi er godt i gang med sosialisering. Hun har vært besøkshund på Nidarvoll sykehjem 2 ganger (de gamle synes hun er kjempesøt og vil stjele henne), vært med på tur til Elgseterhytta (hvor hun satt i sekk), på butikker og selvfølgelig vært med på agilitybanen (der fulgte hun nøye med på hundene som gikk. Skal lære tidlig).

Amia kommer godt overens med Hera og Kita. Hun er vel mest glad i Kita og de leker masse sammen (utrolig men sant. Kita har begynt å leke). Men Kita sier klart i fra når det er nok, men på kvelden er det vi som må stoppe Kita, for da er hun overivrig og vil leke hele tiden. Hera blir litt stor, men er grei nok når hun ligger.

Litjpia på besøk 27.mai

2010-05-28T15:41:00.001+02:00

Litjpia var på besøk noen timer i går. Fikk hilse på Hera og resten av familien for første gang. Ikke noe redd hun, nei. Glefset bare etter Hera, som synes bare det var stas å ha en valp på besøk. Full rulle. Var ute i innhegning ute, hvor hun beit gresstrå og ristet det rundt. Hoppet og spratt, og nøt all oppmerksomheten. Utrolig mye liv i henne når hun er på bakken/gulvet, men så kosete og rolig i fanget.

Etter litt frem og tilbake og et A4 ark med forskjellige navneforslag har jeg bestemt meg for at hun skal hete Amia.

Gleder meg veldig til onsdagen for da skal jeg hente henne!

En liten filsnutt av henne ute:

http://www.youtube.com/watch?v=ZEwjX9ZxEOM

Stevne 22.mai +besøk av litjpia

2010-05-24T10:06:00.000+02:00

På fredagen var jeg litt sent ute. Ingen anelse om at dyrlegen stengte kl16. Men i følge ekspertene hadde det ingenting å si at Kita hadde 17 sting på magen. Hun var klar til start.

Lørdagen morgen ble bila fylt med all mulig slags regnklær og div. Men heldigvis uteble de store regnbygene. Så det var bare å skifte ut støvlene med noe mer behageligere.

Det ble en nesten super konkurranse for oss, hadde det ikke vært for meg. Så nappene uteble. Men farten er tilbake. + til Kita og - til meg. Jeg brukte noen av tipsene jeg fikk på kurs deriblant å sette Kita i tøyburet nær banen etter at jeg hadde varmet ut, slik at det bare var å hente henne ut rett før start. Å hvilken iver hun hadde. Full fart!

AG2L: 0 tidsfeil, 5 hinderfeil. Jeg var for treg til å krysse foran pølsa (sånn går det når plutselig hundene springer raskere enn før, fører må bli kjappere) så jeg fikk ikke støttet henne i inngangen så hun gikk inn på 2 pinnen. Ellers supert. 1.plass
H2L: 0 tidsfeil, 5 hinderfeil. Nok en gang feil i slalåm. Riktig inngang, men støttet ikke godt nok så litt kluss på 2.pinnen. 1.plass
Åpen hopp liten: 13 tidsfeil, 10 hinderfeil. Bra fart, men her fant Kita ut at hun skulle hoppe på høyresiden av hjulet (jeg gikk på venstre), dette gjorde hun to ganger. Så jeg byttet side og dermd hoppet hun. Men likevel full fart selv om jeg hadde korrigert henne :) 1.plass

Det ble også en liten generalprøve på et lite lag. Vi fikk trene oss på å gå lag og 4 små stilte til start. Ble ikke noe resultat, men vi hadde ikke forventet det store heller. Kanskjer neste gang blir den store premieren. Vi for se...

På søndagen fikk jeg lov til å ha med meg lille Caramia (må snart finne det rett kallenavnet) hjem. Hun oppførte seg eksemplarisk. Litt syting i bila, men så lå hun bare å så på meg uten en lyd. Hun ville raskt ut av baggen da vi kom frem. Ble med en gang godkjent av Kita. Litjpia klatret mye i fanget, men var også aktiv på gulvet med Kita i hælene som fulgte med. Så glad at de to kom så godt overens fra første stund. Full aktivitet før hun sovnet i fanget, men Kita like ved. Tida gikk utrolig fort. Så var det på tide å levere henne i fra seg. Gleder meg til neste gang, da får hun også hilse på Hera som var sørafor i helga med resten av familien.

Fjellværøy

2010-05-18T21:42:00.001+02:00

I helga (15-16.mai) var første gang jeg satte mine føtter på Hitra. Vi besøkte noen venner av familien som har hytte der. Nydelig vær og hundene fikk springe løs nesten hele tiden. Noen toppturer ble det også.

Kita på en topp

Hera tar en pause i varmen

Kosestund

Tuva

Det ble en rolig 17.mai.

Størenkurset 7.-9.mai

2010-05-13T21:58:00.000+02:00

I helga var vi så heldige å være med på Størenkurset med instruktørene Petter Nordlien og Magne Alden.

Fredag startet med en hoppkonkurranse, hvor alle deltakerne på kurset ble filmet. Kita var i sitt vanlige humør. Jeg fikk ikke helt kontakt med henne på starten, noe som førte til at farten ikke var på topp gjennom banen. Det hunpet og gikk. Plutselig kjente hun en lukt fra en et av rørene og sprang dit. Da ga jeg litt opp noe jeg fikk høre senere, da alle filmklippene ble vist på storskjerm. Vi kom oss gjennom banen til slutt. På kvelden ble som sagt alle klippene vist på storskjerm. Først gjennom i normal fart og etterpå i sakte film hvor instruktørene kommenterte underveis. Litt flaut da! Men fikk positive tilbakemelding og håp om at dette skulle vi få fikset i løpet av helga.

Vi ble delt inn i to grupper på 8 med en intruktør. Min gruppe hadde Magne, noe jeg var veldig fornøyd med. Han så tidlig at det vi slet med er farten, og det skulle vi fikse. Trikset vi prøvde ut var å sette henne i bur etter jeg hadde varmet opp, slik at hun slippes ut av buret rett før vi skal gå. Dette funket supert. Vi fikk endelig vist frem hvilken fart hun egentlig har, det er bare det å få den frem.

To baner ble bygget og gått før lunsj og to baner etter lunsj. Så vi fikk gått mye. Jeg og Kita delte opp banene og belønnet etter ca 4-5 hinder. Noe som også førte til at hun fikk mer fart. Skal fortsette med det og belønne med godbitboksen. Veldig fornøyd og ble nesten flau over all skryten vi fikk.

Søndag var det også to baner før og etter lunsj. Full fart også idag. Men etter en lang helg, ble hun ganske sliten, så siste banen etter lunsj ble droppet. Vi gikk en rundbane. Kita er ikke særlig glad i dette, så derfor sprang jeg og hoiet på ene siden og Magne på den andre. Gjett om det ble fart.

Er så fornøyd med kurset. Endelig et kurs hvor instruktøren er opptatt av å hjelpe meg med hunden jeg har og ikke mener at jeg bør kjøpe meg en ny hund eller forteller meg heller hvordan jeg skal trene med min neste hund. Så da blir bare å trene fremover mot august hvor disse to kommer til Trondheim for være dommere.

Treningen må vente litt. For på mandagen var Kita til vetrinæren og fjernet en klump under magen. Klumpen er sendt inn og jeg krysser fingrene for at det ikke er noe. Så vi for se om vi rekker konkurransen 22.mai.

Så har jeg vært flittig på besøk og sett på podengovalpene hos kennel gerseme. Så utrolig skjønne og kosete.

Her er lille Gerseme´s Coquette Caramia da hun var 3 uker (Foto: Gunn Halle)

Hera 8 år

2010-05-02T12:21:00.000+02:00

(Bildet er tatt i dag) Snø?

2.mai HERA er blitt veteran/senior. Men er ikke blitt gammel nei, fortsatt valp/unghund i hode. Folk vi møter tror ikke hun er så gammel. Fortsatt ung og sprek. Kun det grå i ansiktet avslørerer alederen.

Drammen hundefestival

2010-04-27T10:28:00.000+02:00

Da var helga i Drammen/Kongsberg over.

Det hele startet på fredagen da vi, altså jeg, Julie, Aua og Kita, tok fatt på en lang kjøretur til Kongsberg. Positivt var at da GPS ble stilt inn viste den at det tok en time kortere tid enn det gulesider hadde beregnet. Med våre geografi kunnskaper er man avhengig av GPS og hvis noen ringer å spørr hvor vi er på veien sørover, så ikke forvent noe svar. Da må det i så fall være et skilt i nærheten ellers aner vi ikke hvor vi er. HEHE. Men vi har mange år å lære på.
Turen gikk greit ingen kø, bare en GPS som ikke var helt oppdatert pga litt nye veier. Å en rundkjøring som ikke ble notert av meg før jeg kjørte gjennom den i 80 km/t. Ops. Husket den de andre gangene da. Men vi kom oss frem til hotellet, Quality Grand Hotel Kongsberg. Luksushotell, der man forventer at du har penge, siden hotellet ikke hadde egen parkering. Den hyggelige mannen i resepsjonen sa at vi kunne parkere i parkeringshuset under hotellet. Han glemte den lille detaljen av at det kostet 149 kr døgnet. Raskt ble det ringt hjem for siste oppdatering om parkeringsregler (For å si det sånn, samtalen åpnet med Kongsber er en dritt by...). Så det endte med at vi fant parkering ute. GRATIS. Her skulle vi ikke betale mer enn nødvendig. Men Kongsberg er en betalings by. Må betale selv utenfor den eneste (dyre)matbutikken. Det positive var at hotellet var fint da, hele fire senger og kjempestort rom, kunne trent litt agility der inne.

Lørdag våknet vi til strålende sol. Tid for agility! Vi begynte med hopp. En bane med mye 180 grader svinger og grind, noe som passer ypperlig for Kita, men jeg glemte å føre slik jeg bør gjøre. Sprang alt for lange veier. Det ble null hinderfeil, men rundt 10 tidsfeil. I agility var jeg mer oppmerksom på føringa, men da var ikke farten til Kita helt på topp, selv om jeg synes løpet gikk ganske bra. Feilfritt på hinder, men 12 tidsfeil. Litt irritert etter dagen siden standardtidene til småhundene var knappe. Kun en i klasse 2 liten kom gjennom feilfritt gjennom hele dagen på tid. Nesten ingen i klasse 3 heller.

På søndagen passet ikke banene Kita. Mye rettstrekk, ikke hennes favoritt. Hopp først. Det startet med rettstrekk i sånn passe tempo, grind også skulle hun i tunnel, men Kita hadde litt andre planer og sprang mot en hund i full fart. Der tapte vi en del tid og i slalåmen var det ikke den store farten heller. Men nok en gang ingen hinderfeil, men 10 tidsfeil. Stevnet siste løp for oss var agility. Synes løpet gikk ganske bra. 0 hinderfeil og 7 tidsfeil. Vi taper en del på rettstrekkene(grunnet litt dårlig sug mot hindrene), slalåmen og på vippa (her stopper hun litt opp på midten).

Alt i alt fornøyd med helga. Litt synd med tidsfeilene. Men ser at hindersuget ser ut til å ha blitt bedre og at hun skyter litt fart mot hinder på egenhånd uten at jeg er helt ved siden av hele tiden. Så det er bare å trene videre til stevnet i mai.

Påska 2010

2010-04-05T19:13:00.000+02:00

Påsken ble tilbragt på "Luna" på Syndin i Vestre Slidre kommune, 1018 moh. En påskeferie med variert vær. Det skifter fort i fjellet. Men trivelig hadde vi det. Hundene fikk springe løs hele tiden. De var med på skiturer og aketurer. Full fart fra morgen til kveld. Det var noen slitne hunder som lå enten foran peisen eller i sofaen når det var kveld.

Fra første stund markerte Hera seg som leder i hundeflokken. Hun skulle eie alle pinner(vedkubber), og spankulerte rundt med både en og to i kjeften. Hera var også lykkelig over at på hytta får man sove i sofaen, noen som ikke er lov hjemme.

Kita hadde ikke særlig mye ro i kroppen på dagtid. Tidlig opp om morgenen, klar for skitur i halv ni tiden. Hun var også med på aketurer. Fulgte etter meg oppover og sprang enten etter eller før nedover. Noen ganger skulle hun også sitte på. Det gjorde henne heller ingen ting og sitte på snøscooter. Den fartsgale hunden. Når ikke jeg kunne underholde henne, jaktet hun på ryper eller mus.

Gledlig nyhet da jeg kom hjem var at podengovalpene kom i natt. Så nå er det bare å krysse fingrene for at det flytter inn en podengo om ca 2mnd. Så jeg venter i spenning.

Grattis med 6 årsdagen Kita!

2010-02-24T18:32:00.000+01:00

Idag er det utrolige 6 år siden Kita kom til verden. Tiden går jammen fort.

Dagen er blitt feiret med skitur på jordet og forbi Leira. Vekslende vær. Snø, hagl, sol og overskyet.

Så har jeg bygget en ny felttrener etter at den gamle var utrolig stygg ifølge min far, så han tente den opp. Denne gangen ble den laget ettter Anettes oppskrift. Kita var veldig fornøyd med den nye. Full fart.

Så har det også blitt noen godbiter, flere blir det nok når vi skal snart skal på besøk. Kita vet hvordan hun skal få tak i godsakene.

Moelv 6-7. feb

2010-02-16T14:51:00.000+01:00

Dro sørover fredag formiddag. Akkurat litt for sein til å få sett en av valpene fra kullet til Tinka. (Flatcoated retriver blandingen til tanta mi) Litt synd, men fikk sett mange bilda, noen hundre kanskje.

Lørdagen startet ganske greit. God start, ganske bra fart med ble feil hinder ved nr 3. Da ropte jeg ut NEI eller noe lignende og Kita "datt sammen". Null fart og tok henne med ut under arma. Hopp ble det en masse feil husker ikke helt. Det var i åpen hopp vi fikk vårt beste løp denne helga. Jeg sprang alle yttersvinger, ingen hinderfeil, men det var fortsatt liten fart så det ble 9 tidsfeil. 6.plass av over 30 stk.

Søndagen er vel ikke mye å si om. Masse tidsfeil og mye tull. Kita var i skilpadde modus og det var så vidt hun ville være med. Helt uinteressert.

Så det ble ikke helt den starten jeg hadde håpet på. Men både på trening før og etter konkurransen har det vært full fart. Litt irritert. Men vi ser frem til resten av sesongen og håper det går bedre neste gang.

Oppsummering Januar 2010

2010-01-31T21:49:00.000+01:00

Januar er ikke akkurat den måneden der det skjer så mye. Så derfor har det blitt lite blogging.

Jeg har rukket å bli 23 (eller som jeg tenker halveis til 46). Noe mer som har skjedd? Jo det har vært veldig kaldt. Hundene har hinket rundt på 2 og 3 bein, når jeg ikke har husket potesokkene og de har fått klærkolleksjonen av forskjellige dekken. Som idag da gradestokken viste minus 18. Tur ble det, men ingen trening.

Innetreningen har også startet i ridehuset. Bra med trening, men trives ikke akkurat i ridehallen. Ok til å ri på hest i, men springe med hund. Ikke akkurat favoritt. Nam, nam hesteskit sier Kita. Men tungt å springe med korte bein i djup sand (gjelder både for hund og fører). Men man skal ikke syte, det er jo bedre enn ingen trening. Vi fortsetter der vi slapp i høst. Prøver intenst på å få Kita til å gå slalåm selv om jeg går på "den gale" siden. Fortsatt går vi en på hver side, men hun går kjempefort. Hvorfor kan hun ikke gå slik alltid? Jeg sliter også med at Kita ikke vil søke framover selv, helst vil hun springe ved meg. Litt upraktisk til tider. Men med tips fra Anette har vi begynt innlæringen av at hun skal belønnes med en boks (med hull) med godbiter inni. Slik at jeg kan belønne med den, istedet for leke (noe hun ikke bryr seg om på agilitybanen). Da trenger jeg ikke være avhengig av å ha en som står å hjelper til for å få henne frem. Vi har begynt å trene inn boksen inne. Veldig intressert er hun og er overivrig når jeg kaster den. I morgen blir det å trene på den ut. Håper dette kommer til å funke som belønning. Ser lyst ut nå i hvertfall.

Konkurransesesongen er snart i gang. Neste helg er første konkurranse for vår del i år, vi tar turen sørover til Moelv. Gleder oss masse. Blir artig å se mange andre små hunder og hvordan vi ligger an i forhold. Vi er ikke akkurat bortskjemt med å se småhunder i agility her i Trøndelag, så det er alltid artig å reise rundt.

ÅRET 2009

2010-01-01T12:20:00.000+01:00

JANUAR

Lek på jordet

FEBRUAR

Kita 5 år

MARS

Ladestien

APRIL

Etter trening på Stavsøra

MAI

17.mai

JUNI

Fangst etter cairn open show

JULI

Besøk av tantebarnet, Emilie. Kita passer på.

AUGUST

Hera etter Trønderhelga.

SEPTEMBER

OKTOBER

Snø i Bymarka.

NOVEMBER

Vinner av agility internkonkurranse 2009

2009-12-23T18:11:00.000+01:00

Julen nærmer seg...

2009-12-15T22:56:00.000+01:00

Hjemme går det i julevask, rydding og gaveinnkjøp. Men siden skolen er over for i år har jeg masse av tid til hundene.

Siden sist har vi hatt pause fra agility og planlegger å ha det til innetreningen starter i januar. Vi for nøye oss med turer og lydighets trening. Bobler over med energi når hun ikke får bruke hodet. Trener også inn flere rallylydighet øvelser med tanke på konkurranse til neste år. Men det kribler etter å trene agility når jeg er på nettet og ser filmer fra andre som trener. Det gjelder å holde seg, mye artigere å begynne igjen og det er så mye jeg har lyst å teste ut. Jeg har bestemt meg for at til neste år skal jeg være mer konsekvent på hvordan jeg skal trene med Kita. Har jeg bestemt meg for å trene felt eller bytter (foran, side, bak) så skal jeg fullføre dette og ikke fristes til å prøve ut noe annet. Slalåm på begge sider vil også bli en utfordring som vi må fortsette med.

Jeg er også i full gang med å nappe en liten hårball av en cairn terrier. Pelsen til Kita har fått vekse litt vel mye siden sist jeg gjorde noe med dem. Stor jobb og nappe henne helt ned. Men hun må vel se litt pen ut til jul. Tror jeg går for jevnlig napping heretter. Mye enklere.

Internmester i agility

2009-11-05T22:16:00.000+01:00

Da har jeg vært inn på Nidaros Brukshundklubb sine sider og sett på sammenlagt resultatene over konkurransene som har foregått siden i mai. Tilsammen har det vært 11 konkurranser, hver med to løp, et agility og et hopp. Tilsammen 22 løp, men kun de 10 beste er tellende. Gjennom sesongen har 47 ekvipasjer vært med, alle konkurrerer med alle, uansett størrelse eller om man går i klasse 1,2 eller 3.

Det har vært en tung sesong for oss. Jeg hadde håpet på et napp i klasse 2, men slik ble det ikke. Kita har hatt innbilt drektighet og har ikke vært særlig på nett i årets konkurranser, mye snusing og lite iver, så vi var nær i å legge agilityen på hylla. Men med mange positive kommentarer og en mengde tålodighet endte det heldigvis med at vi fortsatte.

På internkonkurransene har det gått jevnt bra og dette belønnes med at vi står øverst på resultatlista sammenlagt. Må si jeg er utrolig fornøyd med resultatet og en knall avsluttning på årets sesong, så nå er det bare å glede seg til neste år. Må vel også være stolt over at det var en liten hund som vant. Heia de små hundene.

Hera har hatt en god sesong med hele 3 napp og opprykk til klasse 2 i hopp. (mangler bare ett i agility). Hun har hatt litt problemer med bakparten så vi får se om hvordan det blir med neste sesong. Endte til slutt på en 15. plass isammenlagt i internkonkurransen.

Oppsummering

2009-11-02T15:46:00.000+01:00

Jepp, da har det gått litt tid igjen siden forrige gang.

På agility siden går det kjempebra på trening. Full speed og vanskelighetene i banen takles uten problem. Slalåmen tas med i stor fart, noen ganger litt for fort slik at portene bare suser forbi. Prosjekt slalåm på motsatt side er tatt opp igjen. Vi bruker metoden en på hver side. Med hjelp fra Unn går det så det suser. Litt kjefting blir det når hun mener hun har gått slalåm nok ganger eller bare for at hun er ivrig når hun går slalåmen. Så prosjektet i vinter blir å kunne gå på begge sider av slalåmen. Ser at vi henger litt etter der, alle har jo begynt å lære det og fått det til.

Men derimot på den siste internkonkurranse var hun ganske fjern. Ikke særlig til fart og i agilityen ble det disk. Kita var ikke på nett. Vi for motsatt vei og ble bare tull. Men på hoppen gikk det bedre. Fikk giret henne mer opp på starten så det ble en feilfri runde, men fortsatt var farten veldig lav i forhold til på trening.

Etter inspirasjon fra andre blogger har vi prøvd oss på det ene og det andre. Vet ikke helt hvordan alt fungerer så jeg prøver meg litt frem. Litt feltsøk har det blitt. Kita springer å finner gjenstander, men hun gidder ikke å komme med dem. Det har vel hun aldri gjort når vi leker heller, men artig at hun viser meg hvor gjenstanden ligger så jeg kan plukke den opp selv.

Synd at åkerne på Leira blir pløyd opp, utrolig fint for hundene å springe løs og trene der. På stamtavla til Kita skulle det jo egentlig stått ”åker farget”, av og til vanskelig å se hvor hun har gjort av seg.

Mange turer har det også blitt. I helga var vi på fjelltur til Samsjøen. Strålende sol og hundene fikk springe løs. Helt til vi i snøen fant noen interessante spor. Bjørnespor. Da fikk hundene raskt på seg båndet et stykke.

Ellers har Kita blitt besøkshund på Nidarvoll sykehjem. De gamle synes det var koselig med besøk. Kita ikke alltid så interessert i kos, men da hun merket at de hadde godbit i hendene hadde hun tid til litt kos. Det skal sies at det ikke var igjen en smule da vi dro. Kita hadde inspisert alle kjøkkenene og under alle bord.

Etter mye trøbbel med Hera og mat har vi byttet fòr til Köbers. Ser ut til at det fungerer fint. For Kita spiller det ingen rolle, hun spiser absolutt alt.

KLUBBMESTERSKAP 2009

2009-10-17T18:25:00.000+02:00

Idag var det klubbmesterskap i Nidaros. Værgudene var ikke helt enig med yr.no. Mye regn, lite sol. Mange trivelige folk hadde funnet veien til Stavsøra og alle hjalp flittig til så det tok "bare" 6 timer og avvikle alle klassene. Mange nye og spennende ekvipasjer blant nybegynnerne, så her er bare å skjerpe seg.

Må si meg fornøyd med hundene sine prestasjoner. Kita ble dobbelt klubbmester, både i AG2L (med 5 feil) og H2L (0 feil). Banene var egentlig skapt for oss, selv om ikke hun var helt på topp i fart og konsentrasjon. Hun tok seg også tid i agilityen til å skape seg litt oversikt ved å stoppe opp på møne og skuet utover banen.

Hera disket i agility, da det ble avfyrt skudd fra Scäferhundklubben sin bane. Hun er skuddredd, men holdt seg på banen. Minus var at hun ble meget ukonsentrert. Det ble 3 vegringer. Derimot i hopp ble det litt bedre 0 feil, men noen stopp i banen ble det for å se etter noen hun kunne hilse på. Det ble til slutt en fin 2.plass.

Det snør, det snør

2009-10-05T13:49:00.000+02:00

I dag ble Kita med da jeg skulle treffe praksisklassen min som er på det som var Gråkallen Militærleir. Kita måtte sitte en drøy time i bila med dekken. Noe hun ikke var spesielt fornøyd med. Da jeg gikk mot bila for å hente Kita begynte det å snø ganske tett, men har man først bestemt seg for tur så skal det bli tur. Pakket på medbrakt eksta klær. Er ikke særlig kjent i bymarka så jeg følger bare stier og pleier som regel og gå samme veien tilbake. Ellers må jeg vel reddes ut av skogen.

På grunn av været og tidlig på dagen var det ikke en sjel og se. Så Kita fikk gå løs hele turen. Fikk jaktet på både fugler og mus.

Det snør

Godbit? (oppholdsvær)

Godbit godkjent

Nesa virker (Litt sol)

Du ropte!Godbit? (Nå snør det igjen)

Hvor sover hundene mine?

2009-09-13T18:33:00.000+02:00

I sine egne senger (når ikke noe annet er ledig)

I solsenga (når sola steiker)

I sofaen på stua (helst på ei pute eller teppe)

I sovesofaen

I senga mi (om natta)

Så svaret er altså: Der det passer dem... oppdragelse...hehehe

Brylupsfest på fjellet

2009-09-02T09:46:00.000+02:00

I helga var det nok en gang tid for å reise. Kita ble med, mens Hera måtte være hjemme i Trondheim sammen med mormor. Skulle vært omvendt. Kita hater jo å kjøre bil og Hera elsker det. Men som sagt en liten hund er enklere å ha med seg. Turen gikk først til Biri hvor det var overnatting i campingvogn etter at Kita hadde skremt kattene vekk fra gården. Sauene som gikk å beitet rundt omkring fikk være i fred.

Lørdag var det klart for bryllup. Mye styr, 20 stk og 2 bad. Men alle klarte å bli ferdig i tide før bussen til kirka kjørte av gårde. Kita var naturligvis med inn i den. Hund i kirka ikke noe problem, men brudekjolen måtte knurres på. Etter vielsen bar det til fjells, til syndin hvor vi pleier å være i påsken i en buss overfylt av norske og dansker som bæljet i seg gratis øl. Liv ble det etterhvert. Innkvartert i hytter ble vi og det var her Kita måtte tilbringe det meste av bryllupsfesten.

Biri kirke

Kita måtte sitte i bur under vielsen

Syndinstoga og noen av hyttene

Tantebarnet mitt Emilie var også med på festen og holdt ut til langt på natt. Dette bildet er tatt i 3-tiden på natta og hun er fortsatt like blid.

Søndag våknet vi til solskinn og vi måtte bare ta en liten fjelltur. Kita sa ikke nei takk og var spenn vill.

Trønderhelga

2009-08-24T18:34:00.000+02:00

Dette ble ei trivelig helg for vår del. Kita hadde fått igjen farten og jeg må si det er mye artigere å føre en hund med fart enn uten. Tror noen må ha stukket henne i rompa med noe som hun sprang. Litt kommunikasjonsproblemer, så det ble ikke de store resultatene. Tok diskene med et smil. Bedre at hun tar feil hinder selv i full fart enn å komme gjennom banen med en drøss med tidsfeil. Men jeg fikk endelig bruk for litt føring i stedet for og bare springe ved siden av eller langt foran. Noe som jeg var nøye med var startene våre. Kita må være giret på start og ikke ha nesa i bakken. For oss funket det med ”klar, ferdig, gå”. Også viktig å hente Kita i rørene. Oi for en fart hun hadde ut av tunnelen det ene løpet og hun raste gjennom et hopp hinder. Litt synd når resten var så bra.

Mye positivt var det å ta med seg.

Det var Hera som skulle triumfere med resultatene. Det ble hele 3 feilfrie løp og dermed 2 napp i hopp og 1 i agility. Som igjen betyr at Hera har opprykk til hopp 2. Hera er veldig stødig og gjør sjelden feil. Tidene blir ikke de helt store, men innenfor makstiden.

Synd at sesongen snart er over når vi nå er så godt i gang. For se om det blir i hvertfall en tur sørover i høst.

Helga 8.-9 august: Tur til vassfjellet og agilitytrening

2009-08-09T20:38:00.000+02:00

Lørdagen var det klart for en planlagt tur til Vassfjellet. Bilen ble parkert på Langmyra og så bar det til fots til toppen av vassfjellet. Må si vi var litt for heldig med været. For min del alt for varmt, men med en del vind (varm vind) overlevde vi, og kom oss til toppen etter ca 2 timer. På turen møtte vi på både huggorm og 3 elger. Begge arter lite trivelig og møte på. Det er første gang jeg har møtt på en huggorm, heldigvis var den veldig liten og prøvde kun å bite etter skoene mine. Skal si jeg fikk fart på meg og fikk ropt hundene rundt den. Vi møtte ikke på noen mennesker på tur, så hundene fikk gå løs, men etter møtet på disse dyrene var mine ører og øyne på vakt hele tiden. Turen nedover igjen tok bare litt over 1 time.

Parkeringsplassen Langmyra

Idag tok jeg med Hera og Kita til Stavsøra. Ganske fornøyd med begge idag. Kita har fått igjen farta. Hera hadde bra fart første økt, men noe saktere i økt 2. Tåler ikke varmen så godt. Kita derimot var helsprø, men jeg klarte å styre meg og hadde kun korte økter, selv om vi kunne holdt på lengre. Ingen mangel på motivasjon. Håper dette varer lenge fremover.

Her er en liten snutt med Kita. (Jeg kan ikke redigere derfor blir det flere småsnutter. De kan sees på http://www.youtube.com/user/cairnboxer)

Årets første spor

2009-08-02T14:20:00.000+02:00

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å dra til en bra plass ved Jonnsvannet, men siden det er bærsesong valgte jeg å legge spor ved Bruråk i utkanten av noen ridestier. La ut godbitspor. Kita sitt på rundt 100 meter med 1 vinkel og Hera sitt på 50 meter. Merket at det var lenge siden jeg hadde gjort dette, med pose full av poseremser festet til klesklypere og pølse fikk jeg sånn noenlunde til. Strategi var å legge godbitene ved merkene. Men jeg festet merkene, men glemte ofte å legge godbit så de ble liggende litt her og der i sporet.

Hadde ikke særlig høye forventninger til Hera. Hun har ikke gått spor siden et videregående kurs da hun var litt over året. Men hun overrasket. Var ivrig meg å komme i gang. Brukte nesen i begynnelsen, men Hera er vel mer kjent for å bruke synet i jakt på noe. Så mellom merke 3 og 4 gikk hun uten å ha nesa nedi bakken og måtte gå litt tilbake for å finne godbiten. Men hun fulgte der jeg hadde gått så jeg var fornøyd da vi kom til sporslutt.

Hera kjenner lukten av sporet?

Det er ikke til å tro, Hera går spor!

Kita var superivrig da sporsela kom på. Kunne ikke vente med å komme i gang. Ble noe uryddig. Hun gikk noe for langt til høyre. Det var helt vindstille, så det var litt rart. Så ble det litt tull da hun bare var på jakt etter godbiter og var ikke særlig nøye med å følge sporet. Det ble litt frem og tilbake, for å hun dobbeltsjekket om hun hadde fått med seg godbitene. Men vinkelen klarte hun supert og på slutten gikk hun meget bra. Neste gang skal jeg ikke legge godbiter i sporet, bare ved sporslutt. I ettertid husker jeg at før brukte godbit kun ved start og ved sporslutt. Må se om jeg etter hvert skal introdusere henne for pinner. Må bare finne ut hvordan jeg gjør det på en motiverende måte.

Godbit nr 2 er funnet

På vei ut av sporet

Så var vi sporet igjen

Avhengig?

2009-07-31T16:08:00.000+02:00

På onsdagen tok jeg med begge hundene til Stavsøra. Planen var å kanskje ta noen hinder med Hera og Kita skulle terges ved at hun skulle gå tur og trene litt lydighet, men ingen agility. Det var flere som trente på gressbanen, men mønene og vippa var på grusen. Sendte Hera over mønet, ingen felt i hele tatt. Trente med leke på nedgangen og bremset oppgangen. Hvor har hun fått farten fra?

Klarte ikke å dy meg. Kita hørtes fra bilen og var helt vill da jeg tok henne med til banen. Tok av henne båndet og sa mønet. Der sprang hun som ei pil over uten at jeg rakk og reagere. Utrolig. Aldri hatt så bra fart over felthindrene som hun hadde i dag. Særlig var det artig at hun søkte hinder selv og sprang i fra meg siden vi har slitt med at hun enten springer bak eller ved siden av meg. Så vi får se hva vi gjør fremover.

I morgen skal jeg trene spor med hundene på Bratsberg. Spennende og se hvordan Hera takler det.

Tur til Molde

2009-07-26T21:12:00.000+02:00

Da var det helg igjen og tid for å reise. Denne gangen var det å kjøre min søster og tantebarn tilbake til Molde etter å ha vært her på besøk. Kita måtte derfor nok en gang på biltur, noe hun ikke er spesielt glad i. Siden bagasjerommet var pakket fult av vogn, bagger og div ble Kita plassert i baksete og festet med hundesele. Det virker som hun trivdes bedre slik. De som har vært i samme bil som henne vet at hun peser og styrer når vi kjører, men nå var det nesten ingen pesing og hun la seg faktisk ned for å sove. Skal derfor la henne sitte i sele hvis dette er mulig i fremtiden. Mye bedre for hun og eier.

Det er ikke blitt mye trening i denne uka. Skulle prøve litt spor, men har ikke rukket det. Matmor ikke særlig motivert når det har regnet slik, men må hoppe i det i neste uke. Blitt mest gåturer.

Her om dagen satt min mor å klødde henne på magen. Så kom hun bort i en av pattene og det kom melk ut. Innbilt? Kanskje derfor hun har vært litt rar i det siste. Har vært ekstrem til å passe på tantebarnet mitt også, men har ikke sett noen andre tegn. Lille merkelig Kita.

Da tar vi en liten pause fra agility...

2009-07-19T19:37:00.000+02:00

Er endelig hjemme etter en uke med mange skuffelser. Det gikk ikke slik jeg hadde håpet. Uka startet ikke så aller verst, men 0 hinderfeil og noe tidsfeil. Men tidsfeilene ble bare flere og flere. Litt demotiverende og det hele toppet seg da hun begynnte å snuse igjen, sprang under hopphindre og sprang av banen og nektet å gå noe mer. Da hadde jeg lyst til å legge opp på flekken og pakke sakene å reise hjem. Jeg vet at man må være tålmodig når en holder på med en cairn terrier, men min tålmodighet holder dessverre på å ta slutt. Synes det er vanskelig å fortsette da alt arbeid en legger i dette ikke fører til noen resultater.

Da Kita haltet på torsdag ble jeg mildt sagt fortvilet, men det viste seg å være en maur som hadde kommet inn mellom potene på høyre bakfot. Haltet en del og nektet å gå på foten. Dette ga seg heldigvis og vi kunne starte to løp den dagen.

Kort oppsummert gikk Kita veldig sakte gjennom banene. Jeg sprang alle yttersvingene uten at det hjalp noe særlig. Det ble ikke mange hinderfeil. Lyspunkt? Lyset i tunnelen kom på ukas siste dag da hun fikk opp farten (da disket vi begge gangene pga utydlig fører, hopphinder ble tatt feil vei).

Jeg har bestemt meg for at vi tar en pause fra agility på ubestemt tid. Per dags dato virker det som hverken fører eller hund er motivert for å gå agility. Vi får se hva tiden viser. Nå er det e litt tung tid, da jeg fikk flere beskjeder om dødsfall, både i familien, og min kjære og merkelig hest har gått bort mens jeg var på reise. Kitas søster har også gått bort. Hvil i fred ...., Holly og Kira. Dere vil ikke bli glemt.

Lillehammer

2009-07-07T13:15:00.000+02:00

Fredag etter jobb var det å kaste seg og hunden i en ferdigpakket bil og sette kursen sørover. En liten stopp innom Tiller hvor jeg hentet min tante som skulle sitte på. Koslig med selskap. Turen gikk ganske greit. Tørre fine veier. Litt spent siden jeg fortsatt kjører med 3 vinterdekk for å slite dem ut. Rundt halv elleve var vi fremme ved Biristrand camping, hvor vi skulle bo sammen med Ellen og Rune.

Lørdag startet opp med strålende solskinn. Kita startet opp med sitt beste løp denne helga. Varmen var ikke så intens enda og vi hadde noenlunde fart og fin flyt i hopp banen. Endte med 5,29 tidsfeil og en 9.plass. I agility ble det feil på vippa, hun hoppet av på midten av vippa. Det ble også noen tidsfeil. Gradestokken viste over 30 grader. Dette påvirket både førere og hunder, det vistes i løpet av dagen. Cairn terrierlaget manglet en hund, så vi var med der. Endte med disk for alle. Kita hadde fin fart, men ved slalåmen så det stopp. Dårlig i magen og ville sette seg ned. Fikk tatt henne med ut.

Tilbake på campingplassen fikk hun badet litt og svømt. Kaldt vann så jeg nøyde meg med å vasse opp til knærne. Senere på kvelden var det grilling sammen med den trivelige gjengen fra Gauldal. Mitt bidrag til grillen var hamburger. På REMA 1000 lillehammer får man bare tak i 250 g(2pk) og 330 g burgere. Jeg valgte det første. En ble spist og en ble med hjem til trøndelag.

Søndag var det litt mer levelige forhold. Startet med agility. Må si at jeg ikke hadde helt kontroll i dag. Mye tullføring. Ikke kunne jeg skylle på værtet heller. Men det var trangt mellom hindrene og jeg måtte hele tiden passe på at hun ikke tok noen av felthindrene. Mange feller. Kita fikk sitt første riv etter en for tett foranbytte, så jeg frontet henne for å unngå at hun skulle ta stigen som lå å fristet rett forut. Endte med 5.plass. Etterpå var det klart for lag. Det startet med et rettstrekk. Jeg sprang litt i fra henne og måtte stoppe litt opp og da vi kom til sving ble det bare tull fra min side. Fikk til mange unødvendige bytter og gjorde Kita forvirret og hun sprang forbi og siden det var så trangt og jeg ikke trekk henne med meg ut hoppet hun gal vei. Disk. Resten av laget kom seg gjennom og det ble en 2.plass. I hopp var det nok en kronglete bane. Fikk hjelp av Ellen til å holde Kita når vi stod og ventet på tur. Hadde ikke tid til snusing og var veldig gira da vi skulle inn. Ble litt bedre fart synes jeg. For fra meg og tok et hinder på egenhånd. Disk.

Det ble ikke de samme gode resultatene som i fjor, men jeg må skylde på elendig føring fra min side i noen av løpene som gjorde det vanskelig for Kita og forstå hvor vi skulle. Men med mange små hunder å se på og hyggelig selskap ble det en velykket tur likevel.

På turen tilbake stoppet vi og gikk en tur i finværet på Dovre, Kita og jeg.

Innholdsrik helg

2009-06-30T20:27:00.000+02:00

Fredag: Cairn terrier Open Show, Klæbu
Kita ble stilt ut i klassen "Kom som du er". Gøy å være med på utstilling igjen. Hun er ikke i pels og ikke stilt ut på lenge, noe jeg merket. Ikke akkurat flink på bordet, overivrig og ville bare hoppe etter godbit i hånden min. Men viste seg godt inn i ringen. Hun elsker å vise seg frem. (var gal da vi sto og ventet på vår tur.)Kita var den eneste i klassen så det ble 1.plass.

Kritikk: 5 år tispe. Bra rasetype, bra kropp, litt grov i forhold til alder, bra topplinje, normal front og bak, fine øyne, normalt bitt. Fine bevegelser.

Jeg skal være fornøyd med dette med hensyn til hvordan hun så ut i forhold til de utstillingstrimmede hundene.

Lørdag: Gaudal hundeklubb, Stjørdal
I agility gikk det ganske bra på første rettstrek, men så fant hun ut at hun skulle ta Zack. Sprang mot han , men snudde før hun nådde fram og kom tilbake og vi fortsatte. Løpet var helt greit, noe sakte, men vi kom igjennom. Uvisst resultat. I hopp disket vi etter første hinder. Kita sprang nok en gang ut og denne gangen var jeg for irritert til å fortsette, så jeg fanget henne og rett ut.

Søndag: NKK, Stjørdal
Hera var først ut. Ingen store forhåpninger. Hun overrasket meg. Kom igjennom med en del tidsfeil og en hinderfeil, 6.plass. Meget fornøyd med at hun i hele tatt hoppet.
Deretter Kita i agility. Ganske fornøyd med løpet. Hun er på nippet til å snuse flere ganger, men dette avverges med skravling fra min side. Ueigheten ble i slalåmen, gikk ut på nest siste pinne, stopper opp og ser dumt på meg. (jeg er tydelig allerede på neste hinder og glemmer å fullføre) Får henne i gang igjen og vi kommer gjennom til en 2.plass.
I hoppen nok en opptur for Hera, god fart og bedre slalåm enn på lenge. Feilfri helt til siste hinder som var mur. Her ble det disk. Viste på forhånd at hun ikke ville hoppe denne, så det på henne også på banen. Vi sprang bare forbi og fikk en positiv avsluttning. Selvfølgelig kunne jeg tatt henne tilbake og prøvd flere ganger, men siden resten var så bra, synes jeg det var unødvendig. Utrolig stolt av Hera idag. I hopp 2 så jeg hvorfor det kan være vanskelig å gå med to hunder. Løpet startet bra, Kita hadde mye bedre fart og slaåmen mye bedre. Men så fikk jeg hjernteppe. Klasse 1 banen hadde gått til høyre, men hvor gikk klasse 2 banen. Ble stående litt før Kita tok et hinder, dyktig hund klarte å finne riktig hinder og jeg fikk i full fart sett litt på nummer skiltene. Så var vi klar til å fortsette. God avsluttning. Ble 0 hinderfeil, men tidsfeil. Litt surt å glemme banen når hun gikk så bra. 4.plass.

Må også til slutt nevne at forrige mandags internkonkurranse ble en suksess. Et feilfri løp og et med 5 feil.

Kurshelg

2009-06-16T13:25:00.000+02:00

Da var ei helg med kurs overstått. Dårlig vær, men bra motivasjon (dalte litt etterhvert). Det skulle læres nye føringsteknikker. Nå skulle armene brukes og ikke henge som pynt eller veiving hit og dit. Under briefingen gikk dette kjempe bra. Men med hund ble det litt verre. Første del gikk ganske greit, Kita fulgte med. Men utover ble det en del uenigheter mellom oss. Gresstuer som skulle gåes rundt og div. Men i øsende regn fikk vi til det meste.

Søndag opphold. Vi hadde ikke helt dagen. Sprang i fra henne en del, så da var det å springe en del omveier, noe jeg har prøvd å unngått. (ser litt rart ut når jeg springer på utsiden av alle hinderne, med en hund diltende etter.) Jeg presterte også årets fall, ved å rygge ned et hinder, jeg datt med hopphinderet over meg. (litt stiv nakke etterpå, selv agility kan være litt farlig.)Men da siste kombinasjon gjennstod, var plutselig farta tilbake. Jeg hadde omstilt meg til en treg hund under briefingen. Så det ble litt klabb i føring da keg ikke rakk å være på de forskjellige plassene. Jeg skjønner meg fortsatt ikke helt på den hunden. Kanskje hun er lei av kommentarene at jeg skal ha meg ny hund (noe instruktøren hintet litt til gjennom hele helga, litt lei av hennes stahet?) Må vel inrømme at jeg er veldig på jakt etter ny hund(frister veldig når hun bare dilter etter eller stopper opp og ikke virker det minste interessert)? Hvor lenge kan jeg vente før jeg skaffer meg en?

Mandagen var jeg på podengotreff for å se hvordan flere av denne rasen ser ut i levende live. Det var 4 stk som møtte opp. Kita oppførte seg overraskende, har ikke vært noe særlig glad i valper, men godtok dem. Mitt valg av rase står mellom en liten podengo eller sheltie.

Ser frem mot helg og ferie

2009-06-12T19:07:00.000+02:00

I dag hadde jeg siste eksamen. Jippi, ferie. Dette måtte feires med en tur til stavsøra. Tok med begge hundene. Hera fikk gå ei rundløype med tunell og hopphinder. Fikk også tatt noen felt og slalåmen. Med Kita tok jeg slalåm. Bruker armen for å føre henne inn og ut. Blir mer fart slik. Skal prøve det en stund og se om vi får opp farten igjen. Fremmadsending med godbitskål sto på planen. Full fart gjennom tunnel og hopphinder med veldig lang avstand fra hverandre.

På Bruråk var det sprangstevne. Tok med Kita og stilte opp som tilskuer. Kribler litt etter å starte igjen, men da første rytter falt i bakken er ikke lysten så stor lenger. Et slik fall har skylden for at haka mi er skeiv. Ved å følge med ser jeg at sprang er jo rene luksusen i forhold til agility. Banen er her på rundt 9-12 hinder, forhold til agility rundt 20. Veldig logiske veier, langsider og diagonaler. De har rundt 15 min til å gå bane og 5-10 min til første start. Misunner dette, når jeg har liten hund å må starte 2 min etter å ha gått banen.

I helga blir det kurs. Vår kursgruppe består kun av snusehinder. Dette blir bra. Håper på oppholdsvær, selv om det ikke ser slik ut.

Det går fremover...

2009-06-09T19:09:00.000+02:00

I går var det internkonkurranse på Stavsøra igjen. Kita var eneste liten hund. Liten, men god. Først var det agility. Ganske grei bane. Mye løping (dette gjaldt begge banene idag) og jeg løp faktisk idag. Ved start var Kita veldig interessert i hunden som skulle være etter oss som ventet ved siden av banen. Fikk henne over første hinder, men så sprang hun for å ta den. Kom tilbake da jeg ropte på henne og rett inn i tunnel. Ikke så verst fart, men ligger fortsatt litt bak meg. Resten av banen gikk uten noen problemer. På slutten var det tre hinder etter på linje der fikk hun opp farta. Det ble med den ene vegringen. 1.plass. Fornøyd. Masse belønning. Så sto hopp for tur. Hindrene sto langt i fra hverandre, minst 8 meter. For oss med korte ben, både hund og fører virket dette som en evighet. Men vi kom oss igjennom. 0 feil. 2.plass.

Må si jeg var veldig fornøyd. Har en del å gå på når det gjelder farten, men Kita er på vei tilbake.
Ser ut til at medlemskap i FFSS hjelper. Så må det nevnes at jeg er mer nøye når det gjelder oppvarming. Er mer konsekvent, bruker klikker og krever kontakt og snusing skal ikke forekomme på grus eller grrssbanen. Det skal også være artig å komme i mål. Mye belønning, variert, godbit og lek.

Overlykkelig og litt irritert

2009-06-03T22:36:00.000+02:00

Tok med Kita på mellomtreninga i går for å være tilskuere. Trente mye kontakt da det var hunder som gikk og hun fikk ikke lov å snuse i nærheten av banen. Kita var utrolig ivrig. Fikk tatt 3 hinder på rekke i full fart mellom to hunder sin tur. Først test gikk Kita i litt raskere enn treg temp, men andre gangen var det full pinne. Prøvde også noen felt senere. Full fart over her også. Gjett om jeg var fornøyd da jeg dro fra Stavsøra.

Takker også for støttende kommentarer fra gruppa "vi med små snuse hunder" og andre som vet hvor vanskelig det er å gå med en hund som ikke er motivert. Stå på vilje og tålmodighet.

Men det stopper ikke der. I dag var det elitegruppa sin tur. (der vi egentlig skal trene). Møtte opp ganske tidlig for å trene kontakt på banen ved å gå rundt på banen, både i bånd og uten bånd. Plutselig kunne vi ta et hinder. Da ble hun enda mer ivirg. Egentlig hadde jeg tenkt å dra hjem da resten kom for jeg skulle bare hente stolen min som Kjell har i bilen sin, men han kom selvfølgelig ikke.

Det ble satt opp en kombinasjon på en del hinder. Kita var kjempe ivrig ikke noe problem og handle henne. Tok hindrene i full fart, tunnel og hjul ikke noe problem. Kunne sende henne i fra meg til hinder og handle ordentlig og ikke ta alle de lange veiene. Så utrolig deilig. Det var også satt opp 3 hinder som tas i serpentiner. Gikk utrolig lett. I andre økta skulle vi hopp-mellom hopp osv på disse. For å få henne mellom må jeg gå inn i mellom og trekke henne med meg. Da vi fikk det til, må jeg ha lettet fra bakken av lykke. Så utrolig godt å ha en hund som er motivert. Måtte bare passe på at jeg avsluttet etter maks 3 repetisjoner, selv om jeg bare kunne fortsette og fortsette. Tok noen felt til slutt, nok en gang full fart over og løpende felt. Jippi!!!

Litt irritert over at hun ikke kunne funnet ut litt før at hun hadde flere gir, som for eksempel i helga, men det kommer heldigvis flere sjanser.

Planene fremover blir mye kontakt trening, veldig korte treningsøkter. Så blir det Lillehammer tur likevel. Flere koslige agilityfrelste nidarosinger som skal nedover og da må man bare bli med. Mangler bare overnatting. Men det ordner seg vel.

Oslo Hundeshow

2009-06-01T22:15:00.000+02:00

Tre biler med agilityfrelste nidarosinger vendte nesa sørover fredag kl 10.30. Vi forlot Trøndelags triste vær til fordel for sol og varme i Oslo. Jeg satt på med Helge og Julie som jeg også delte hytte med på Bogstad camping.

Hadde ingen store forhåpninger til denne helga etter hva som har skjedd i det siste. På fredag startet vi åpen agility. Jeg briefet ikke banen, men gikk de to første og to siste hinderne, i en fin bue. Kita hadde god fart og fikk belønning. Kanskje dette skulle hjelpe for å få bedre motivasjon til senere løp. Men nei.

Lørdag startet med åpen agility. Ble bråstopp etter 6 hinder. Nektet å gå videre så det var bare å bære henne ut. Hoppen gikk akkurat det samme. I agility kom vi gjennom. 0 hinderfeil, men 30 tisfeil. Hun virker ikke særlig interessert i å løpe, men dilter av gårde. Veldig irriterende. Takk og lov for at det var sol. Hyggelig kveld med grilling og godt selskap satte punktum på en litt grå dag.

Søndag bestemte jeg meg for å ta alle yttersvingene og det fungerte. Vi fikk bedre fart. Endelig skulle vi få noe til, men nok en gang stopp da vi kom til slalåm. Hunden under armen og disk igjen. Agilitybanen hadde mange vanskeligheter. Rørinngang ved oppgang til stigen og slalåminngang rett ved møne. Kita diltet avgårde. Hoppet på siden av hjulet, men på andre forsøk gikk det. Rørinngangen ble ikke noe problem, og jeg fikk dradd med meg Kita til slalåmen ved å springe baklengs. Men så skulle vippa bli problemet. Stoppet opp midt på. Skulle få henne med meg men da sprang hun inn i røret og nektet å komme ut. Strevde lenge med å få henne ut. Sprang fra inngang til inngang og ropte. Dommeren kom også for å hjelpe, men hun kom ikke ut. Til slutt kom Bjørnar og krabbet inn i tunnelen og brølte. En litt undrende Kita kom ut og vi kom oss ut av banen. Litt flaut og utrolig irriterende. Mest irriterende at jeg vet at hun har mer fart og ikke har noen problemer med hindrene.

Gratulere til Rune og Rambo med seier i H1L lørdag og en fin 5.plass til Ellen og Zorro, begge med 0 feil. Litt sjalu.

Reslutat 3 x disk og en 9.plass. Motivasjonen er litt på bunn akkurat nå. Men vi skal prøve ut flere muligheter etter planer som ble klekket ut i helga. Gleder meg til å prøve og håper inderlig det virker.

I morgen blir det tur til dyrlege for mer testing av om noe er galt/evt hva med Kita. Ingenting ble funnet på urinprøve eller ultralyd og bytting til dietfor har ikke hatt forventet resultat. Håper at vi finner noe som kan behandles enn å lure på hva som er galt. Krysser også fingrene for Kira, Kita sin søster hvor tilstanden er kritisk.

Internkonkurranse

2009-05-26T12:04:00.000+02:00

Det gikk litt bedre denne gangen. Ingen snusing eller prøve å ta hundene utenfor. Men Kita virker fortsatt ikke helt fokusert på å gå en hel bane. Farten er meget lav og jeg må passe på og ikke springe for mye fra henne, slik at jeg blir stående i ro noe som skjedde altfor ofte i begge løpene. Må si at jeg synes det er veldig vanskelig å gå med henne nå som det går så tregt enn de få gangene det gikk veldig fort i svingene. Utrolig vanskelig å vite hvor en skal plassere seg og hvordan springe. Hvis jeg springer ved siden av henne, sakker hun av, når jeg ligger foran skjer det ikke mye da heller. Utrolig vanskelig å vite hva man skal gjøre.

Frem mot helgen blir det turer og noen slalåmøkter i hagen, rundt omkring på parkeringsplasser og fotballbaner. (Har laget slalåm etter inspirasjon fra Rune).

Nok en nedtur

2009-05-24T21:53:00.000+02:00

Konkurranse på hjemmebane. Fint vær, men ingen store resultater. For oss startet det med AG2L . Vi kom oss igjennom, men med 15 tidsfeil og 5 hinderfeil. Altså farten var langt fra på topp. Det var ingen snusing, men det gikk veldig sakte. Slalåmen som har gått så bra på trening fikk vi ikke helt svungen på. Jeg var alt for treg med å støtte henne så farten kom ikke før på slutten på dette hinderet. Synd at jeg kommer alt for langt fra henne, hun følger ikke etter meg når jeg springer fra henne. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å få igjen farten. Vi vant klassen for det var bare vi som var med. Men er langt fra fornøyd med løpet.
I hopp og hopp åpen ble det disk. Hun skulle ta hunder på utsiden, og hun stopper bare plutselig opp på banen. Hvorfor vet jeg ikke. Hun står bare bom stille og ingen lokking og luring får henne til å røre seg.

Den siste tiden har vi begynt å trene helt fra begynnelsen av. Mye belønning, korte kombinasjoner og økter. Dette er noe vi skal fortsette med. Skal være med på de konkurransene vi har meldt på, men så tror jeg vi tar en pause for å se om vi får opp motivasjonen og farten igjen. Det blir derfor ingen tur til Lillehammer i juli, men Arendal er vi påmeldt så der drar vi for turen sin skyld. Det blir kanskje årets siste konkurranse. (kanskje nidaros sitt i august?) Men noe mer resing blir det ikke. Lite motiverende å reise når hunden bare plutselig stopper opp i banen uten mål og mening. Veldig irriterende. Men vi håper å komme sterkere tilbake. Må prøve å finne på noe lurt.

Agilitytrening og tur til storheia

2009-05-22T11:40:00.000+02:00

Onsdag var det ingen organisert trening og med vår motivasjon så jeg ingen grunn til å vente til kvelden med trening. Tok med meg begge hundene. Vel fremme sto det allerede flere biler parkert. De hadde satt opp en bane på grusbanen. Tok derfor å satt opp 3 hinder på gressbanen. Ypperlig for å trene med forstyrrelser. Hera først ut. God driv og ikke noe problem med høyden eller rettstrekket som var satt opp. Kita var ivrig ut av bilen, men på banen ble det litt snusing. Trente derfor baklengskjeding på de tre hindrene. Gikk bra i begynnelsen, men så ble det bråstopp med snusing. Smekk på fingrene til meg. (trening over 5 min). Varierte på kombinasjonen av de tre hindrene for hver gang jeg var inne på banen. Kita fikk gå den en gang. Masse belønning og stemme, så rett ut i bila. Hera sin tur, det samme og slik fortsatte jeg noen ganger. Mye henting av hund og lite trening, men verdt det. Så det på motivasjonen og farten på hundene at dette fungerte. Da de andre var dratt fikk Hera prøve muren, som hun alltid har protestert mot å ta. Men idag var det ingen problem. Vurderer å stille med henne i iternkonkurransene og kanskje det blir en konkurranse her i trøndelag. Kita fikk prøvd seg på 3 hinder i en bue og slalåm. For en fart. Prøvde dette en gang til og full fart igjen. JIPPI. Håper bare dette kan bli en vane.

Takkk og lov for at ingen kan melde vær i dette landet. Himmelspretten gikk turen til Storheia. Parkerte på p-plassen nedenfor Skistua (har ikke peiling på hva den heter). Her var hele familien med. Det ble en fin tur. Kita kjørte ganske høy fart hele veien. Vi kom oss opp til toppunktet til slutt. Min far og bror hadde ingen planer om å følge stien der alle andre turgåerne gikk. Nei, vi skulle gå deres veier. Litt mye opp og ned og omveier. Mye myr, og berg som måtte klatres opp og ned. Men artig var det. Turen nedover bestemte jeg at vi skulle gå stien tilbake.

På´n igjen

2009-05-12T16:04:00.000+02:00

Da skal alt være på plass igjen. Både eier og hund er mer fokusert på det som skal skje enn alt annet. Var på Stavøra i dag med begge hundene. Hadde bestemt meg for å ha korte økter, ca 5 minutter. Maksimal motivasjon og snusing på banen er totalt forbudt. Gikk først en tur langs elva og da vi kom tilbake så hadde Arne kommet. Så på at han trente sine hunder før vi satte ned og jeg tok ut Kita. Hun var skikkelig ivrig. Tok slalåm, men her var hun litt ivrig så hun sprang forbi noen porter. Men vi fikk til flere raske, der jeg stamper med føttene og klapper. Så var det tid for rettstrekk med hopphinder. De var satt litt skjevt med vilje. Satte henne i fra meg og begynte å springe. Da fikk hun fart på seg. Skal prøve dette nå og gå i fra henne før jeg begynner å springe enn å starte med henne.

Hera sin tur. Hun har nektet å hoppe høyt den siste tiden. Men i dag var hun ivrig. Hoppet hinder selv. Satt opp litt forskjellig høyder og hun hoppet. Utrolig. Måtte bare prøve å sette opp til stor høyden og jammen hoppet hun ikke det å. Kanskje det blir mer trening på henne fremover likevel. Jeg som hadde tenkt å gi henne opp.

Kitas andre økt. Supert alt. Fart, slalåm, kontakt. Det er så utrolig deilig når hun har dager som dette. Håper vi får frem dette i konkurranse. Egentlig hadde jeg tenkt å dra hjem, men Hera hoppet ut av bilen og sprang til banen. Ivrig. Så hun fikk tatt vippa og noen rettstrekk. Ikke noe problem med høyden, litt liten fart har hun , men, men. Utrolig rar hun er hun.

Gaulahælga 2-3.mai

2009-05-03T19:51:00.000+02:00

En liten oppsummering fra helga. Hera fylte 7 år 2.mai.
Kita hadde nok en snusehelg så det ble 4x disk. Hun er ikke helt seg selv når hun har løpetid. Ikke vanlig at hunden går banen og plutselig uten mening setter seg ned å tisser midt på banen. Særlig når hun går pent over vippa (tredje siste hinder), venter til den vipper opp før hun går under den å setter seg ned å tisser. Blir ikke helt klok på den hunden. Kita tisset altså 3 av 4 starter på banen. Da føler man seg litt dum. Klasse 2 hund som tisser på banen. Ikke bra. Skylder på løpetida. hehehe. Gleder meg til den er over!!! Håper på en bedre fortsettelse resten av sesongen. Kan bare gå oppover nå...Neste konkurranse blir stavsøra 23.mai. Denne helgen skal glemmes så fort som mulig.

Gleden var stor over at cairn terrieren ZORRO tok 2x1. premie og 2x 2.premie. Grattis.

Valpesyk er også matmor blitt. Så en podengovalp på stevneplassen. Litt sjalu.

Da vi kom hjem var det full fres. Springer som en tulling rundt og rundt i full fart. Skulle ønske denne farten kunne komme på agilitybanen.

Drammen 25-25.april

2009-04-28T10:07:00.000+02:00

Blir et kort innlegg denne gangen pga av eier sin dårlige form etter en litt misslykket fjerning av tann.

Fredag morgen ble jeg hentet av Julie og det bar sørover. Bilen var gankse full. To førere, tre hunder og mye bagasje. Med GPS kom vi frem til der vi skulle bo på første forsøk.

Lørdag: Mye snusing. Endte med disk i hopp 2L, hun bare snuste i vei uten å bry seg om meg eller hunder. Agility. kontakt men veldig sen og litt stopp. 0 hinderfeil, men 27 tidsfeil.

Søndag: Enda verre med snusing. 2 disk. Startet også vårt første rallylydighetsstevene idag. Først ble det en 4.plass 187 av 200 mulige poeng. Andre gang disk. Hun var ikke på nett og nektet å sette seg. så jeg trakk meg.

Blir ingen trening denne uka på Kita. Eier håper å bli frisk til Gaulahælga no til helgen. Ellers blir vi tilskuere.(Litt nedtur det da når det endelig er i Trøndelag.)

Da drar vi snart...

2009-04-23T22:15:00.000+02:00

Da er det meste pakket og klart til avreise i morgen. Turen går til drammen, hvor vi skal starte på agility og vår første rally-lydighet konkurranse.

Håper det blir en fin tur!

Vi dro idag til Satvøra for å trene motivasjon. Trente mye rettstrekk med masse belønning. La ut skåler med godbiter når Kita satt i bilen, slik at hun ikke viste hvor belønningen kom. Ble skikkelig bra fart på andre runden.

Jeg har også begynt å ha på henne sele når hun skal trene siden hun drar sånn i båndet av iver til å komme til starten. Har funnet en sele som er enkel å ta av og på så dette tror jeg blir bra. Dette skal være en sele som bare skal brukes når vi skal trene agility.

Ustabile værguder

2009-04-17T18:11:00.000+02:00

I dag tok jeg med begge hundene til Stavsøra der vi møtte Julie og Aua. Fikk trent en del frambytte og fremmadsending. Første runden var Kita ganske treg. Da øste det ned og jeg hadde på meg for mye klær noe som gjorde det vanskelig å bevege seg. Andre runden gikk mye bedre da var det først litt regn, så opphold før vi fikk sol. Mindre klær og mer motivert både jeg og hunden. Godbit skål i enden gjør også treningen litt lettere. Tunnelen ble lagt under mønet slik at tunnelinngangen ble liggende parallelt med oppgangen på mønet. Der vi fikk prøvd oss på om kommandoene sitter. For meg var utfordringen å få Kita gjennom tunnelen, siden hun tar først og fremst felthindrene. Fikk henne gjennom, men etter noen forsøk med dette skulle jeg ha henne over og da for hun gjennom. Ganske logisk når hun hadde gått gjennom en del ganger. Må øve mer på kommandoene.

Hera fikk tatt noen fremmadsendinger på lav høyde og noen felt. Bedre fart enn i går.

Årets første trening på Stavøra

2009-04-16T16:20:00.000+02:00

Sitter hjemme nå om dagene å skal skrive ferdig 6 skolearbeid før den 30.april. Motivert jeg, nei. Så når sola skinner så er det best å være ute. Pakket hundene inn i bilen og dro til Stavøra. Der var vi helt alene, men det var bygd en fin bane som jeg brukte. Hera var først hund ut. Ikke særlig til fart på henne og slalåmen snuste hun seg igjennom. Så det ble flere rettstrekk med belønning i enden for henne. Kita var som alltid småsprø når hun skal på banen. Litt snusing ble det også her men det ble bedre etterhvert. Slalåmen gikk supert og enda fortere når jeg klapper og jager på henne litt. Tema for dagen var vel lengdehinderet, siden det var det vi feilet på i konkurransen på Moelv. Dette var ikke ett problem lenger. Ordet litt på den slik at leddene ble litt skrå, slik de kan være på andre klubbers baner.

Andre runde med Hera gadd jeg ikke sette opp, så hun fikk hoppe på liten. Fikk mye bedre fart og hun for til og med litt foran meg. Det spiller jo ingen rolle hvilken høyde hun hopper på bare hun har det artig, siden hun skal ikke konkurrere mer. Kita sin tur. Hadde godbitskål i enden og trente på "kjør ut" kommando. Bygget på med belønning med godbitskål på feltet på stigen før jeg sendte henne gjennom rør og "kjør ut". Veldig fornøyd med henne idag.

Trente også litt rallylydighet på banen.

Kombinert bade og drikkepause

Agilitytrening i hagen

2009-04-16T10:58:00.000+02:00

Merk hvor flink jeg er til å velge plasseringen på kameraet. Rettet opp dette på filmen etterpå, men den fikk jeg ikke til å laste opp. Den kan sees på linken på forsiden på hjemmeside.

Vår bilder fra Ladestien

2009-04-16T10:51:00.000+02:00